Bærumsbanen (Oslo Sporveier) nr. 308 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Byggeår |
1942 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fabrikant |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Boggier |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
El-utstyr |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Motor |
Dy802a |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ytelse |
4x55 kW |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Lengde |
17,40 m (vognk. 17,00 m) |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Bredde |
3,13 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Akselavst. |
2,15 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Boggiavst. |
10,00 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Egenvekt |
30,40 tonn |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Sitteplasser |
72 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ståplasser |
88 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kolsåsbanen startet som en forlengelse av Lilleakerbanen,
etappevis åpnet til Avløs i 1924 og Kolsås i 1930. Materiellet var de smale A-vognene
som var tilpasset kjøring i bygater. Det var en forutsetning at trafikkering
av bysporveiens nett var midlertidig, derfor bygde
man på 30-tallet forbindelsen Lysakerelven-Sørbyhaugen
for å komme inn på Røabanen og tunnelen til Nationalteatret, hvilket også ville gi Kolsåsbanen en
raskere innføring til byen. På strekningen Jar-Kolsås ble det bygd nye
plattformer tilpasset 3,2 meter brede vogner og høy innstigning. Den nye
forbindelsen åpnet i 1942. Allerede i 1940 ble de første bredprofilvognene levert, nr.
301 og 302. De var utseendemessig svært lik AS Holmenkolbanens
nye stålvogner 113-114, levert i 1939. Åpning av strekningen Lysakerelven-Sørbyhaugen var planlagt åpnet i 1940. Krigen satte
imidlertid en stopper for arbeidet, men de to nye vognene kunne pendle mellom
Jar og Kolsås for øvelseskjøring. Fra høsten 1941
ble de også brukt til å frakte skolebarn mellom Jar og Valler. På forsommeren
1942 kunne forbindelsen endelig åpne, og nå var også ytterligere seks vogner
levert, til og med nr. 308. De ble kalt C-vogner, senere C1 for å skille dem
fra den neste serien som begynte å komme i 1949. Mens Holmenkolbanens to stålvogner
var helt nye valgte Bærumsbanen å gjøre gjenbruk av de dengang
rundt 17-18 år gamle A-vognene, motorer, hjulganger, deler av luftanlegg og det elektriske anlegget. I 1949 ble det
montert skinnebremser, og maks hastighet kunne dermed økes til 60 km/t. Fra
1955 ble det aktuelt å ta i bruk multippelkoblingen for togkjøring,
som hadde vært der siden vognene var nye, og dørstyringen ble endret slik at
den kunne betjenes på begge samtidig. Deretter fulgte noen mindre endringer
som utskifting av pærebelysning til lysrør og flytting av kontrolleren fra
rett foran føreren til ut på venstre side. I perioden 1965-68 fikk fire av
vognene (nr. 302, 303, 305 og 308) fornyet interiør med bl.a Respatex-plater,
samtidig som de fikk installert dødmannsbrems. Etter dette kunne disse fire
ikke kobles sammen med de andre, men nå derimot med type C2. C-vognene forbindes først og fremst med Kolsåsbanen, men kunne
også ved spesielle anledninger dukke opp på HKB-linjene. Fra 1982 gikk
C-vogner regelmessig til Frognerseteren, og fra 1987 og i de siste årene frem
til utrangering i 1992-93 gikk de der fast. Et par C1-vogner ble utrangert
tidlig i denne perioden. Vogn 405 av type C2 ble i 1993 tatt vare på av LTF,
mens Sporveien selv valgte å beholde vogn 428 av type C1. Den hadde gått sin
siste tur i 1992. I mai 1995 ble det arrangert rutekjøring med disse to i
tog, for å markere avskjed med typen. Vogn 428 fikk i 2011 en utvendig
oppmaling, og ble samtidig gitt tilbake sitt opprinnelige nummer 308, som den
hadde frem til 1982. Eierskap vil bli
avklart ved ny eierskapmodell.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||