|
Drammen Kommunale Trikk nr 11 (ex AS Trikken nr 11) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Byggeår |
1938 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Karosseri |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Chassis |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Motor |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Ytelse |
48 kW |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Lengde |
9,95 m (opprinnelig 9,40 m) |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Bredde |
2,30 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Akselavst. |
4,88 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Egenvekt |
6,95 tonn |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Sitteplasser |
28 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Ståplasser |
37 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
La
det være klart med en gang, Drammen har hatt trikk. For hvem har sagt at
trikken må gå på skinner? Drammen fikk skinneløs trikk i 1909, på et
tidspunkt da transportmiddelet var på eksperimentstadiet, og lenge før noen
hadde tenkt på at det måtte kalles trolleybuss. Dermed ble trikken et begrep
i Drammen, noe som etter hvert ble utvidet til å gjelde alle bybusser. Første
generasjon trikk ble importert fra Tyskland, Skabo fikk gleden av å bygge én,
deretter snekret selskapets verksted sammen det de hadde behov for. Ikke
før i 1938 gikk man til det store skrittet å bestille to ferdigbygde
trolleybusser, nr 10 og 11. Allerede i 1949-50 gjennomgikk de store forandringer,
fordøren ble nå flyttet bak forhjulet, fronten ble fornyet og ble avrundet
nedentil, plattformen bak ble forlenget med 35 cm og hjørnevinduene tettet
igjen, og den fikk skikasse bak. Ti år senere ble enmannsbetjening innført,
og nå ble det nødvendig å flytte fordøren frem der den opprinnelig hadde
sittet. Nr 10 ble like etter avstilt, men nr 11 var med til aller siste dag i
1967. LTF
fikk samme år overta nr 11 og fraktet den til Oslo, senere Vinterbro. I 1988
ønsket entusiastene i Drammen og Omegn Busshistoriske Forening å låne den nå
eneste gjenværende trikken fra Drammen, og sette den i stand til det
forestående jubileet året etter. På rekordtid ble den fullt restaurert, og er
blitt litt av et smykke. Siden har nr 11 blitt i hjembyen. Nå er det også
utsikter til at den kan få en permanent utstillingsplass i Drammen. Strengt
tatt ser bussen ut slik den gjorde på 60-tallet, å få den enda mer original
ville blitt for omfattende. Men ennå er det mye igjen fra 1938. En kuriositet
er at nr 11 bare har én trolleystang med splitt på toppen, en arv fra
trolleybussenes barndom, og som alle andre hadde gått bort ifra for lenge
siden.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
