|
Ekebergbanen nr 1011 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Byggeår |
1952 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Fabrikant |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Boggier |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
El-utstyr |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Motor |
D752 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Ytelse |
4x77 kW |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Lengde |
15,44 m (vognk. 14,90 m) |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Bredde |
2,50 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Akselavst. |
1,80 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Boggiavst. |
8,40 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Egenvekt |
23,00 tonn |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Sitteplasser |
45 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Ståplasser |
56 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
AS Ekebergbanen bestilte tidlig
på 50-tallet tre vognskjeletter fra Kværner, uten platekledning og uten
innredning. Samtidig bestilte de tre sett boggier fra Skabo, og elektrisk
utstyr fra Norsk Siemens-Schuckert. Tradisjonen tro gjorde Ekebergbanen så
mye som mulig av arbeidet selv, og de tre motorvognene 1010, 1011 og 1012 ble
satt sammen i selskapets eget verksted på Holtet. 1010 og 1011 ble levert i
1952, 1012 fulgte året etter. Vognkassene til 1010-1012 var
basert på de tidligere selvbygde ”Brown-vognene”, men med større plattformer
og flere dører, noe erfaringene hadde vist at det var behov for. Opprinnelig
var man inspirert av Høka-vognenes gjennomstrømningssystem. Passasjerene
skulle stige på gjennom de to midterste dørene, og passere konduktøren som
satt mellom disse, mens de to ytre dørene skulle brukes til avstigning.
Kanskje lot ikke banens faste passasjerer seg dressere, for det ble med
vandrende konduktør som på de andre vognene. I 1974 overtok gullfiskene og
600 volt, og Ekebergbanens eget materiell ble utrangert uavhengig av tilstand
og alder. 1010-1012 var da bare drøye 20 år gamle og gode for mange år til.
Hugging ble forhindret og vognene satt bort sammen med de matchende
tilhengerne 1047-1049. Sent på 70-tallet oppstod vognmangel, og de tre
vognsettene kunne svært enkelt vært omstilt til 600 volt – om bare viljen
hadde vært der. Senere var det på tale å bruke motorvognene som
arbeidsvogner, og dermed ble de beholdt helt frem til 1988. 1011 ble da
museumsvogn og fikk et strøk lakk til jubileet i 1994. Vognen er fremdeles
kjørbar, men trenger en teknisk revisjon.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
