|
Rutebileier
Guttorm Torgersen (Enebakk og
Rælingen Bilruter) nr. C-17888 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Byggeår |
1947 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Karosseri |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Chassis |
Volvo B513 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Motor |
Volvo D67 (oppr. VDA) |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Ytelse |
115 HK (oppr. 100 HK) |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Lengde |
9,90 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Bredde |
2,30 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Akselavstand |
5,20 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Egenvekt |
6,70 tonn |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Sitteplasser |
38 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Ståplasser |
- |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
De enkelte bussrutene i Oslos omegn ble som regel drevet av
rutebileiere og familieforetak med en liten håndfull busser hver. Trafikken
på strekningen mellom Oslo, Enebakk og Rælingen, samt fra Rælingen til
Lillestrøm, ble betjent av seks selvstendige rutebileiere som hver eide en
4-6 busser. I 1949 inngikk de et takst- og rutesamarbeid under navnet Enebakk
og Rælingen Bilruter, forble selvstendige men måtte fordele billettinntektene
etter en avtalt prosentsats. En av dem var Guttorm Torgersen, som drev ruten
Oslo-Enebakk-Dalefjerdingen-Mørk. Torgersen (på 50-tallet ble navnet i flere sammenhenger stavet
Thorgersen) anskaffet i 1947 to like busser fra karosserifabrikken A. W.
Iversen i Lier, C-17888 og C-17918. Kort tid før kjøpte rutebileier Henry
Solberg (Siggerudruten) fra samme fabrikk en helt tilsvarende buss, som også
finnes i vår samling, C-16120. Sent på 50-tallet fikk bussen en oppgradering hos A. W.
Iversen, der bl.a vindusinnfestingen ble byttet til H-lister og taklukene ble
byttet til slike med glass. Opprinnelig hadde C-17888 en Volvo
VDA-dieselmotor med firetrinns usynkronisert girkasse, men i 1962 ble den
byttet ut med en adskillig sprekere D67-motor med femtrinns synkronisert
kasse. Samtidig ble fargene frisket opp med noen blå striper. Bussen var i
trafikk på Enebakkruten til 1966, hvoretter skiltene ble rapportert stjålet.
Først året etter dukket de opp igjen, og nå ble bussen formelt avskiltet,
bare to måneder før de da gjenværende rutebileierne fra 1.1.1968 gikk sammen
om å danne AS Enebakkrutene (som i 1973 igjen kom til å bli overtatt av
OFB-konsernet). I 1969 ble bussen solgt til en selvstendig næringsdrivende i
Skoger ved Drammen, der den ble omgjort til kjørbart salgslokale. Setene ble
da fjernet. Etter å ha stått avstilt i flere år ble den i 1984 så registrert
på ny, nå benyttet som campingbuss. Den ble senere kjøpt av
veteranbilentusiasten Per Nysted, som tok den med på turer helt til Tyskland.
I 1997 ble den avskiltet, og har siden vært det. Nå fattet ansatte i Enebakkrutene interesse for bussen, og
ønsket å føre den tilbake til sitt gamle hjemsted. Eierskapet ble fordelt på
flere interessenter, bl.a Norgesbuss avd. Enebakk og Aarø Automobilselskap,
drevet av rutebilentusiasten Tore Bergheim. Fra årsskiftet 2001/2002 ble den tatt hånd om av bl.a Kristian
Høntorp, som hadde begynt hos Guttorm Torgersen i 1955 og vært sjåfør på
nettopp C-17888. Det ble så påbegynt istandsettelse av interiøret på bussen,
der alt av treverk inni bussen måtte rives og settes opp på ny. Senere kom
også Rune Berg med som deleier. Han hadde et slektskapsforhold til bussen
gjennom hans bestefar ved navn Guttorm Torgersen. Men så måtte de gi opp
plassen der den stod, og i 2012 fikk vi tilbud om å overta den
vederlagsfritt. Status for bussen er at den er, alderen tatt i betraktning, i
svært god stand. Chassiset har lite rust, den har nye dekk, og karosseriet er
med unntak av noen bulker ganske skadefritt. Bussen har igjen fått seter, som
riktignok har stofftrekk og skulle ha vært erstattet med brun skai, slik den
hadde på 50-tallet. På gulvet må teppe erstattes av nytt gulvbelegg. Motoren
går godt, og bussen flytter seg ved egen hjelp, men en full overhaling av
alle bremser er helt nødvendig for at den skal kunne registreres.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
