|
Holmenkolbanen nr 1 |
||||||||||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||||||||
|
Byggeår |
1897 |
|||||||||||||||||||||||||
|
Fabrikant |
||||||||||||||||||||||||||
|
Understell |
||||||||||||||||||||||||||
|
El-utstyr |
||||||||||||||||||||||||||
|
Motor |
AB61 |
|||||||||||||||||||||||||
|
Ytelse |
2x25 kW |
|||||||||||||||||||||||||
|
Lengde |
7,30 m (vognk. 6,50 m) |
|||||||||||||||||||||||||
|
Bredde |
2,00 m |
|||||||||||||||||||||||||
|
Akselavst. |
1,80 m |
|||||||||||||||||||||||||
|
Egenvekt |
9,30 tonn |
|||||||||||||||||||||||||
|
Sitteplasser |
16 |
|||||||||||||||||||||||||
|
Ståplasser |
10 |
|||||||||||||||||||||||||
|
|
|
|||||||||||||||||||||||||
|
|
|
|||||||||||||||||||||||||
|
Til
Holmenkolbanens åpning i 1898 ble det anskaffet 12 motorvogner og 10
tilsvarende tilhengere, identiske men med åpne plattformer. Disse var på størrelse
med bysporvognene, og tanken var også at banen skulle benytte bytrikkens spor
fra Majorstuen til et mer sentralt punkt i byen. Slik det imidlertid ikke, og
i 1909-10 valgte HKB å gå over til store brede boggivogner, som aldri ville
kunne gå i gatene. Etter hvert som antallet store boggivogner økte, fire i
1910, tre i 1912, fem i 1914, fire store tilhengere i 1916, minket den
daglige bruken, men frem til 1928 kunne de ved behov frakte passasjerer,
f.eks på store utfartsdager. De små tilhengerne gikk dessuten sammen med
store boggivogner før de omkring 1916 ble utrangert. Navnet ”fyrstikkesker”
skriver seg utvilsomt fra tiden etter at de større boggivognene kom. Av en
eller annen grunn fjernet man i 1916 fire av stenderne på vogn 1, slik at den
fikk to store vinduer på hver side. Det er blitt hevdet at det var av hensyn
til at kongen skulle reise med den, men det er snarere en myte. Flere av
vognene ble disponert av stasjonsmesterne langs banen når det ikke var bruk
for dem, og det er vel så trolig at en av dem ønsket et personlig preg og
bedre utsikt gjennom vinduene. Fra 1923 ble den brukt som arbeidsvogn, helt
til den i 1948 ble satt i stand til banens 50 års-jubileum. Rett etter krigen
var det ennå litt knapt med varer, og etter sigende ble det blandet sildolje
i malingen, noe som kan forklare hvorfor overflaten er blitt så krakilert.
HKB 1 ble i 1948 forært til Norsk Teknisk Museum, som fortsatt eier vognen.
|
||||||||||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||||||||
