|
Holmenkolbanen nr 501 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Byggeår |
1947 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Fabrikant |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Boggier |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
El-utstyr |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Motor |
GDTM 232 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Ytelse |
6x71 kW |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Lengde |
25,65 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Bredde |
3,20 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Akselavst. |
2,10 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Boggiavst. |
9,50 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Egenvekt |
42,40 tonn |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Sitteplasser |
118 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Ståplasser |
150 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
I 1939 kom AS Holmenkolbanens første to stålvogner. Ganske
snart kom man på ideen om å lage en enda større vogn ved å dele den i to og
la begge halvdeler hvile på hver sin boggi samt en felles boggi. Prinsippet
med å la to vogner hvile på én boggi er kjent fra jernbanen som
”Jakobs-boggi”, noe som gir både stødigere gange og lavere kostnader. På HKBs
vogner ble det gjort en spesiell vri, begge vognkassene ble lagret oppå
hverandre i senter av boggien. Dermed kunne man lage de tre boggiene på
vognen like, alle motoriserte. Hver boggi utgjorde en separat gruppe med
motorer viklet for 600 volt og koblet med sitt eget sett motstander,
kontaktorer etc. Det skulle være mulig å gå mellom de to halvdelene, men
siden bare konduktøren hadde behov for dette holdt det med enkle dører
gavlveggene og stigbrett mellom. Tre slike vogner ble bestilt allerede i 1940, men krigen
forsinket oppstarten, og de stod derfor ikke ferdig før i 1947. Vognene fikk
numrene 501-503, og de ble 1947-51 brukt på Røabanen. Senere var de oftest å
se på Sognsvannslinjen på hverdager og på Frognerseterlinjen på søndager. Som
nevnt bestod muligheten for å la konduktøren vandre mellom de to
vognhalvdelene, men i praksis ble ikke dette gjort og man endte derfor opp
med en tremannsbetjent vogn. Omkring 1960 ble den avrundede skjørtekanten
fjernet, antagelig for å gjøre vedlikeholdet lettere. Vognene var opprinnelig
malt brune. På 60- og 70-tallet var de burgunderrøde, og ble et par år etter
at Oslo Sporveier overtok driften av HKB i 1975 fulgt av en lysere rødfarge
lik T-banens. Omkring 1980 fikk vognene også påsatt tall i fronten, noe som
hadde vært fraværende på alle Holmenkolbanens vogner. I forbindelse med
innføringen av kvartersrute på Kolsåsbanen ble 1981 ble vogn 501 malt
mørkeblå som Kolsåsbanens vogner. 501 og 502 gikk der frem til 1300-togene
ble satt i trafikk i 1982. 503 var allerede hensatt. I 1986 ble vognene satt
bort. Det ble vedtatt å rehabilitere 501 og 502 og bruke 503 delevogn. Vogn
501 kom i 1989 ut i Sporveiens nydesign, rødt med blått rundt vinduene og på
dørene. Vognen gikk da med kun én konduktør. Rehabiliteringen hadde tatt så
lang tid at man nå droppet å gjøre det samme med 502. Nr. 501 ble nå brukt
som ekstravogn frem til 1994. Den kjørte som den faste ”barnehagetrikken” for
barnehagene langs banen. Den gikk da som rutevogn fra Nationaltheatret kl
14.00, returnerte fra Frognerseteren som «barnehagetrikk», og gikk deretter
som ekspresstog til Østerås. I
2011 ble den av LTF malt opp i den burgunderrøde fargen den hadde på 60- og
70-tallet. Eierskap vil bli avklart ved ny eierskapmodell.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
