HTM H43 (ex HTM
710 ex KSS 230 ex KSS
99?) |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Byggeår |
1910 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fabrikant |
Skabo (vognkasse mangler) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Understell |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Lengde |
8,25 m (vognk. 7,79 m) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Bredde |
2,00 m |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Akselavst. |
2,49 m |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Egenvekt |
? |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Sitteplasser |
- (opprinnelig 32) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ståplasser |
- (opprinnelig 8) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
I varme himmelstrøk var det vanlig med sporvogner uten
sidevegger og vinduer, både som motorvogner og som tilhengere. Den vanligste utførelsen var
tverrbenker som fylte hele bredden av trikken, der man steg rett inn fra
gaten og satte seg. Også i nordligere strøk var det vanlig med slike vogner,
men bruken av dem var sesongpreget, og om vinteren stod de parkert.
Kristiania Sporveisselskab anskaffet slike i 1910, mens sporveien i Bergen
hadde tilsvarende tilhengere allerede i 1898. Faktisk hadde KSS allerede i
1890 anskaffet helt åpne hestesporvogner, som senere også ble hengt bak
motorvogner, men disse hadde langbenker og innstigning i endene. De ti sommervognene ble levert av Skabo, som gjorde et lite
eksperiment med understellet. Den vanlige måten å montere hjul på var å la
akselboksene sitte mellom to ”geideføringer” som kun tillot vertikale
bevegelser under akselboksfjæren. På den måten var akslene helt stive i
horisontalplanet, med ekstra slitasje på både hjul og kurveskinner som
resultat. På sommervognene sløyfet man geidene og lot isteden akselboksen
være spent opp mellom horisontale fjærer. Det tillot akselen å vri seg et par
centimeter sideveis, derfor gikk de mye bedre i kurver. Tilsvarende
eksperimenter ble gjort hos utenlandske produsenter. Ved senere anskaffelser
gikk man likevel tilbake til stive akselføringer. Av andre finesser kan vi nevne at det utvendige langsgående
stigbrettet var nedfellbart, og det hang sammen med det på motsatt side, slik
at kun det som vendte inn mot fortauet til en hver tid var i bruk. Alle
seteryggene kunne vippes frem, slik at man alltid satt i kjøreretningen. Og
skulle det komme en overraskende regnskyll fantes det nedtrekkbare
rullegardiner ved siden av hver benk. Navnet ”badetilhenger” kan trolig
tilskrives at de gjerne ble satt inn når det var typisk badevær. Vognene var utvilsomt populære, men allerede i 1925 kvittet
man seg med dem. En av grunnene var at konduktøren måtte balansere på
stigbrettet på utsiden av vognen mens han solgte billetter, noe som ikke var
helt ufarlig. I minst ett tilfelle skal en konduktør ha blitt truffet av en
stolpe langs sporet. Men det var også upraktisk å ha vogner som bare kunne
brukes noen korte sommermåneder. De ble derfor solgt til sporveien i Den Haag
i Nederland, der de fikk numrene 701-710. De hadde mange tilsvarende vogner
fra før. Etter noen år foretok de også en ombygging av alle vognene som
gjorde livet tryggere for konduktøren, benkene ble nemlig delt slik at man
fikk en gangpassasje i midten. Slik var vognene i drift til 1954, og hugget
opp et par år senere. Vår vogn, som i Den Haag var nummerert 710, fikk dog en annen
skjebne. I 1945 ble den sammen med en annen vogn totalskadet i et
bombeangrep. Understellene til disse ble dog beholdt, og ikke før i 1960 tok
man dem i bruk som arbeidsvogner. Vår vogn fikk nå et stativ for tromler med
kjøreledning, og ble nummerert H43. I 1975 var dette den eneste gjenværende
av de gamle Kristiania-tilhengerne, og LTF fikk nå anledning til å kjøpe den
og transportere den tilbake til Norge. En rekonstruering av vognen slik den opprinnelig så ut er
fullt mulig. Det eksisterer ingen detaljtegninger, men hovedtegningen gir oss
de viktigste målene, og ved hjelp av kjente konstruksjonsprinsipper og
fotografier vil vi kunne komme svært nær. Det opprinnelige nummeret den har
hatt er vi usikker på, men i mangel av annet sier vi at 710 var den siste i
Grønntrikkens serie 221-230, og før 1913 den siste i serien 90-99 (denne
serien kan dog ha endt på nr 97 eller 98).
Bilde 2 under viser nr 702 i Den Haag, tidligere KSS 222 av
samme type. |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||