Kristiania Sporveisselskab nr 32

Hovedside

Oversikt

KSS32

Byggeår

1899

Fabrikant

Falkenried

Understell

Falkenried

El-utstyr

UEG

Motor

AEG U140d (oppr. GE52)

Ytelse

2x29 kW (oppr. 2x18 kW)

Lengde

8,20 m (vognk. 7,80 m)

Bredde

2,00 m

Akselavst.

1,80 m

Egenvekt

9,80 tonn

Sitteplasser

20

Ståplasser

14

 

 

 

 

I 1899-1900 ble alle hestesporvognslinjene til Kristiania Sporveisselskab lagt om til elektrisk drift, og det kom samtidig forlengelser og helt nye linjer. Til det var det behov for ikke mindre enn 47 nye motorvogner. Også Kristiania Elektriske Sporvei, som hadde kjørt elektrisk siden 1894, hadde omkring århundreskiftet behov for flere vogner, i første omgang ni vogner, og de kom fra de samme fabrikkene. KES kjøpte flere slike vogner, fordelt på fire omganger de neste ti årene. På den måten oppstod en av byens mest tallrike vogntyper med i alt 71 såkalte Union-vogner, navngitt av leverandøren Union Elektricitäts-Gesellschaft.

 

De åpne plattformene var en arv fra hestesporvognstiden, men selv om Holmenkolbanen allerede i 1898 hadde vogner med lukket plattform, var ikke dette noen selvfølge på en bysporvogn. Mange hadde innvendinger om sikkerheten, bl.a Politiet, både sikten forover og glass som kunne knuses. Dessuten fantes det mange arbeidsplasser som var mer ubehagelige. Trikkeførerne var godt kledd, og om vinteren lot de skjegget gro, på de kaldeste dagene kunne man endatil spenne opp en lerretsduk som skjermet for vinden opp til hodehøyde. Omkring 1909 tok man likevel til fornuft og bygget inn plattformene med glass, og dører som delvis kunne stenges.

 

I 1909 hadde man begynt å kjøpe større vogner, som snart ble fulgt av enda større, og lenge før vognene var utslitt var de blitt for små og upraktiske. KSS og KES fant flere løsninger på det. KSS lot 32 av de 47 få nye store plattformer, samtidig som man laget nytt understell av deler av de gamle, samme utførelse men med lengre akselavstand. Et eksempel på dette er den bevarte OS nr 6, som ble bygd om i 1918. KES gjorde noe lignende med ti av sine vogner, ny plattform, men med helt nytt understell og elektrisk utstyr, slik at kun kupeen var igjen av det gamle. Et eksempel på dette er den bevarte KES nr 322, som også ble bygd om i 1918.

 

Men ikke alle ble ombygd til større motorvogner. KSS lot syv av dem bli ombygd til tilhengere, og begge selskaper beholdt en håndfull vogner hver, som ble benyttet som arbeidsvogner. Dette var nettopp slik vår vogn skulle holde så lenge. I 1923 ble den ombygd til plogvogn og fikk fire år senere nummeret 301. Nr 301 fikk en stor plogvinge festet midt på siden av understellet, og kunne således måke langt ut til siden, lengre enn de andre plogvognene. Kanskje nettopp derfor sparte man på den så lenge, for først i 1981 ble den overlatt til LTF. Restaureringen begynte så smått på 80-tallet, men driv i prosjektet ble det først da 100 års-jubileet for elektrisk drift nærmet seg. Det skulle vise seg å bli et av de mest omfattende prosjekter foreningen har gjennomført. Vognkassen manglet interiør, men akkurat det hadde man på lager fra noen av de vognene som var blitt tilhengere, og som hadde vært brukt til langt inn på 60-tallet. Vognkassen viste seg imidlertid å være i dårligere forfatning enn antatt. Snekker Jon Rosenlid ble leid inn for å erstatte dårlig treverk med nytt. Taket ble heist opp og stendere byttet. I praksis kunne bare enkelte stendere brukes om igjen, men alt ble kopiert til minste detalj. Også bunnrammen i jern var rusten, og måtte lages tilnærmet ny. Plattformskjermene like så. Så kan man spørre seg om dette ikke er en replika mer enn det er en gammel vogn. Svaret er at Sporveiens verksteder i alle år har byttet ut deler etter hvert som det har vært nødvendig. Vi har gjort det samme, bare mye på en gang. Den gang ville man ikke ha funnet det regningssvarende å gjøre noe så omfattende, men for oss stilte det seg annerledes.

 

En utfordring var å finne ut hvordan den har vært malt. Grønntrikken har selvsagt vært grønn, men i hvilke nyanser? Det er blitt funnet rester av farger som har ledet oss til den fargesettingen vi har gitt den. Den lysegrønne fargen er vi likevel usikre på. Sort-hvitt bilder har fortalt oss hvordan stafferinger og tall har sett ut, men også her er fargevalget usikkert. Kanskje får vi aldri svaret, men ingen valg vi har gjort er helt tilfeldige.

 

Vogn 32 ble ikke ferdig til jubileet i 1994, men året etter kunne den kjøre en tur ved innvielsen av den nye linjen over Rådhusplassen. Enkelte mindre arbeider gjenstår, samt en formell godkjenning til å kunne kjøre for egen maskin.

 

Oversikt over vognens historie

Tidsepoke

Eier

Internnr

Farge

Merknad

1899-1923

Kristiania Sporveisselskab

32

Grønn

Lukket plattform fra 1909

1923-1924

Kristiania Sporveisselskab

32

Grønn

Arbeidsvogn

1924-1927

Oslo Sporveier

32

Grønn?

Arbeidsvogn

1927-1981

Oslo Sporveier

301

Grå (gul fra 60-tallet)

Arbeidsvogn

1981-1995

LTF

301

Gul

Under restaurering 1993-95

1995-

LTF

32

Grønn

 

 

Bilde 3 under viser den identiske KSS 31.

KSS32-int_0070 KSS32-fpl KSS32-KSS%2031 KSS32%20og%2029%20Vippetangen-samling%20Johnny%20Vaaga KSS32-U%2032%20Sagene%201923 KSS32-U%20301%20Gardeveien