Oslo Sporveier nr. 102

Hovedside

Oversikt

◄

►

Byggeår

1982

Fabrikant

Düwag

El-utstyr

AEG/NEBB

Motor

4ELO 2045B

Ytelse

2x173,5 kW (2x217 kW på750V)

Lengde

22,18 m

Bredde

2,50 m

Akselavst.

1,80 m

Boggiavst.

7,70 m

Egenvekt

32,8 tonn

Sitteplasser

71

Ståplasser

66

Trikken i Oslo ble sett på som gammeldags og skulle ifølge et nedleggelsesvedtak i 1960 bort. Ikke alle steder var det slik, og bl.a tyskerne bygde nye trikker for fremtidsrettede byer. Noen sørget for at Oslo i 1977 fikk låne nr. 3052 fra Düsseldorf, en toretningsleddvogn med to ledd. Det ble et vendepunkt for trikken, i 1979 ble det vedtatt å anskaffe 25 nye enretningsleddvogner, type S79 nr. 101-110 skulle leveres av Düwag, samme fabrikk som hadde levert 3052, nr. 111-125 skulle bygges på lisens ved Strømmens Værksted. 13.4.1982 ble den første vognen levert, 2.7 ble den satt i drift. Tre dager senere ble også nr. 102 satt i drift.

Type S79 skulle syv år senere blir fulgt av den teknisk noe forskjellige serie 2, og for å skille de to ble den første serien etter hvert hetende SL79/1 (eller SL79-I og alle kombinasjoner av romertall, skrå- eller bindestreker). Sporveien valgte den kortere utgaven med bare ett ledd, to vognkasser hvilende på en felles løpeboggi under leddet og motorboggier i hver ende. Düwag hadde konstruert vognene slik siden 1956. Sporveien ønsket også å sette sitt preg på vogntypen, de skulle ha buet glass i frontruten, luftfjæring, monomotorer med chopperregulering, intet av dette var standard på Düwags produkter. Chopper er en innretning som ved hjelp av tyristorer, bestående av halvledere, som i raskt tempo tenner og slukker strømmen til likestrømsmotorene uten å bryte den fysisk, og som erstatter den gamle reguleringsteknikken med kontakter og motstander. Heller ikke den nye måten å regulere likestrømsmotorer på kom til å bli gammel, for ti år senere skulle den enda enklere teknikken med å bruke halvledere til å lage vekselstrøm for asynkronmotorer bli enerådende.

I løpet av 1990-tallet gjennomgikk SL79 serie 1 flere tekniske og visuelle forandringer, som gjorde dem mer lik serie 2. De fikk det samme utvendige designet, de samme lyktene foran og bak, den samme typen pantograf. Det opprinnelige blå setetrekket ble byttet ut med grått og flerfargede striper, de blå holdestengene ble gule, og til slutt ble også gulvbelegget med riller byttet ut med flatt antisklibelegg. På noen vogner er det lagt helt gulv over stigtrinnene til den enslige døren som befinner seg på venstre side av vognen. Tanken med denne døren var å gjøre det enkelt å komme ut på riktig side når vognen ble kjørt fra bakenden. Men den ekstra døren har vært lite brukt, og ble etter hvert satt helt ut av funksjon. Skiltkasser med rullefilm er byttet ut med LED-lys, og de oransje stemplingsautomatene har siden vært erstattet av to generasjoner lesere for elektroniske kort. Mange flere detaljer har endret seg.

Og alle disse detaljene fra 1980-tallet er det et mål å gjenskape på vogn 102 etter at den gjorde sin siste tur i ordinær trafikk 13.8.2024. Den hadde da tilbakelagt utrolige 2.310.448 km. Originale deler, som lykter og skiltkasser, er tatt vare på. Restaurering til fordums prakt er tenkt gjennomført i flere trinn, slik at den tidvis vil fremstå med en blanding av gammelt og nytt. Sporveiens verksted har rettet alle skader og sørget for at den er godt presentabel frem til det er mulig å sette i gang restaureringsarbeider.

Oversikt over vognens historie
Tidsepoke	Eier	Internnr	Farge	Merknad
1982-1995	Oslo Sporveier	102	Blå/grå
1995-2006	Oslo Sporveier	102	Blå/mørkeblå
2006-2019	Oslo Vognselskap	102	Blå/mørkeblå
2019-2024	Sporveien	102	Blå/mørkeblå
2024-	LTF	102	Blå/mørkeblå	Bevart