Oslo Sporveier nr. 151

Hovedside

Oversikt

Et bilde som inneholder utendørs, himmel, kjøretøy, offentlig transport

Automatisk generert beskrivelse

Byggeår

1999

Fabrikant

Firema

El-utstyr

Ansaldo

Motor

MTA-F6-105V

Ytelse

8x105 kW

Lengde

33,12 m

Bredde

2,60 m

Akselavst.

1,80 m

Boggiavst.

9,855/5,17 m

Egenvekt

64,4 tonn

Sitteplasser

88

Ståplasser

124

 

 

Vogntypen SL95 er blitt betegnet som et feilkjøp og en fiasko, mange feil, korrosjon, for bråkete, for tunge, de ødela sporet, for brede til at de kunne møtes. Noe var åpenbart riktig, noe var myter, og med opptil 25 år i trafikk har de likevel tjent byen godt. Drøye 64 tonn slet ekstra på sporet men ødela hverken skinner eller fundamenter. De 32 vognene med nr. 141 til 172 skulle opprinnelig bare være 17, bestillingen økt til 30, og det ble plusset på med to som kompensasjon for at leveransen var forsinket med et år. De første kom i trafikk i 1999, leveransen stoppet opp året etter på grunn av problemer med de første, kom i gang igjen i 2002, og først i 2006 ble den siste satt i trafikk.

 

SL95 var Oslos første lavgulvsvogner, men kun halve lengden av vognen har et gulv som ligger 350 mm over skinnetopp. Vogner med 100% lavgulv fantes allerede, med mange og ikke alltid velprøvde løsninger for å få plass til motorer og drivverk. Derfor valgte man en vogn med dreibare boggier, og et den gang ikke så vanlig konsept - den midterste vognkassen har to boggier, og de to ytre vognkassene hviler på midtdelen og en boggi hver. Vognkassene består av ekstruderte aluminiumsprofiler som er skrudd sammen, dekket med limte aluminiumspaneler, en byggeteknikk som fortsatt er utbredt ved flere vognprodusenter. SL95 var som SL79 utstyrt med luftfjæring, noe som ikke er en selvfølge på en trikk.

 

Med SL95 ble også vekselstrømsteknikken innført. Den har vært enerådende på alle nye trikker siden 1990-tallet, og er det fortsatt. Vognene har drift på alle hjul, drevet av åtte asynkronmotorer med en samlet timeytelse på hele 840 kW. SL95 er det kraftigste vi noen gang har hatt, og fikk all skepsis til fremkommelighet på vinterføre til å stilne. På taket sitter fire traksjonsomformere, også kalt styrte vekselrettere, som gjør om likestrøm til vekselstrøm for motorene på hver sin boggi. På taket sitter også tre store klimaanlegg («HVAC») og to små, en til hver passasjerkupé og førerrom.

 

SL95 ble et problembarn, befengt med korrosjon og mange feil. Men en ting som var vellykket var kontrakten og en god garantiavtale. Sporveien og leverandøren ble enige om hva som måtte forbedres, og en omfattende oppgradering ble utført på vognene i årene 2014-2018, da også interiøret fikk et løft. Det ga et merkbart bedre resultat, SL95 ble mer pålitelig etter dette. Likevel var vognene svært dyre å holde i drift. Da utskifting av de eldre SL79-vognene stod for døren ble det bestemt at man skulle kjøpe nok vogner til også å kunne erstatte SL95. En vogn gikk ut allerede i 2018, flere i 2023, mens de fleste er blitt faset ut i 2024.

 

Vogn 151 ble vurdert som den som var i best stand av de gjenværende, og den vil bli bevart for ettertiden. Den var i passasjertrafikk helt til 14.10.2024, da den hadde kjørt totalt 1.355.635 km siden 9.3.2000. Den ankom forresten Oslo da det var igjen to dager av forrige årtusen. Den bevares med tanke på å kunne bli kjørbar igjen når tiden er moden. Men når den forlater Sporveien må den deles, og bli oppbevart delt. Planen er at den korteste delen skal være utstilt i Sporveismuseet.

 

Oversikt over vognens historie

Tidsepoke

Eier

Internnr

Farge

Merknad

2000-2006

Oslo Sporveier

151

Blå/mørkeblå

 

2006-2019

Oslo Vognselskap

151

Blå/mørkeblå

 

2019-2024

Sporveien

151

Blå/mørkeblå

 

2024-

LTF

151

Blå/mørkeblå

Bevart

  Et bilde som inneholder kjøretøy, buss, passasjer, offentlig transport

Automatisk generert beskrivelse Et bilde som inneholder elektronikk, utendørs, kontroll, høvel

Automatisk generert beskrivelse