|
Oslo Sporveier nr 177 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Byggeår |
1932 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Karosseri |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Chassis |
Strømmen
(delvis selvbærende) |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Motor |
Hall-Scott
155-9 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Ytelse |
110 HK |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Lengde |
8,90 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Bredde |
2,30 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Akselavst. |
4,80 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Egenvekt |
6,00 tonn |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Sitteplasser |
26 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Ståplasser |
25 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Da Oslo Sporveier i 1928 fikk låne en amerikansk ACF-buss var
den så stor og tung at den måtte ha dispensasjon for å kjøre i Oslos gater.
Sporveien ønsket likevel tilsvarende busser, og gjennom et samarbeide med
Strømmens Værksted klarte man å få ned vekten ved å sløyfe chassiset og ved å
bruke aluminium istedenfor stål. Type B1 fra 1929, også kalt ”makrellkasser”,
ble en slags forløper til de senere helt selvbærende bussene fra Strømmen.
Senere fulgte flere serier, alle basert på erfaringene fra de foregående, men
med forbedringer som var et kompromiss mellom vekt, styrke og kostnad. Alle
hadde de i motsetning til B1 dør helt foran, og i type B4 og B5 var det brukt
mer stål og treverk enn i de tidligere. Type B5 kom mot slutten av 1932, og
hadde bl.a et nytt ventilasjonssystem og større frontrute. A-177 av type B5 var i trafikk fra 1933 til 1945, de siste
årene bare sporadisk da mangel på reservedeler, olje og drivstoff satte en
stopper for bussdriften. Etter krigen gikk den kun noen måneder før den ble
satt bort. I 1949 ble den satt i kjørbar stand igjen, nå som ambulerende
billettkontor, og registrert som A-951. Slik kjørte den noen korte turer til
den ble avskiltet i 1956, og deretter benyttet som brakke. Mange av de andre
Strømmen-bussene hadde endt opp nettopp som brakker, både i Sporveien og hos
private. I 1969 skulle Sporveien selge eller skrote en rekke slike
forhenværende busser. Av en eller annen grunn var tidligere A-177 den eneste
som hadde motoren i behold, og den ble derfor valgt ut og kjøpt for 500 kr. Restaureringen startet i det små i 1985. Siden er det med
enkelte opphold blitt jobbet jevnt og trutt med restaureringen. Bunnrammen
bak bakhjulet måtte lages ny, likeledes er stenderverk og plater i hovedsak
fornyet. I 2007 var karosseriet på det nærmeste ferdig. Neste utfordring er å
gjenskape interiøret, som med unntak av førersetet og noen detaljer rundt
førerplassen mangler helt. Til hjelp har man noen tegninger samt fotografier
av den foregående typen. Man kan spørre seg om dette blir en helt ny buss.
Det er det jo på mange måter, men samtidig bruker man så mye man kan av den
originale A-177. Historien til bussen, dens forløpere, dens arvtagere, samt
arbeidet med restaureringen, har fått sin egen nettside.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
