Oslo Sporveier nr 2006

Hovedside

Oversikt

◄

►

Byggeår

1994

Fabrikant

Strømmen

El-utstyr

AEG / NEBB

Motor

AEG BAZu 4246/4.1-TD

Ytelse

4x143 kW

Lengde

18,30 m (vognk. 18,00)

Bredde

3,30 m

Akselavst.

2,10 m

Boggiavst.

11,00 m

Egenvekt

31,00 tonn

Sitteplasser

60 (inkl 12 klappseter)

Ståplasser

125

Tidlig på 1990-tallet var banenettet fremdeles delt i to. På det vestlige nettet var behovet for å skifte ut gamle C-vogner og 600-vogner påtrengende. Men tiden var også inne for å begynne å tenke på utskifting av de eldste T-banevognene fra midten av 60-årene. T2000 skulle bli fremtidens T-banevogn, like godt egnet på luftledning og svingete linjer i vest som på strømskinne i øst. Først skulle det bygges ti to-vognssett for vest. Omtrent samtidig dukket planene om å bygge om Sognsvanns- og Røabanen til T-banestandard. Den løsningen reduserte behovet for nye vogner, men som et kompromiss ble seks dobbeltsett bygd, bestående av vognene 2001-2012. De ble levert i 1994.

Vognene ble bygd åpne i endene, slik at de bare kunne kobles rygg mot rygg med tilsvarende vogner. Man fikk dermed en åpen passasje slik at passasjerene kunne gå mellom vognene. Fordelen med det er at man får en frivillig spredning og bedre utnyttelse av kapasiteten, selv når passasjerene har en tendens til å stige på foran. Ulempen var at man ble låst til akkurat to vogner, og dårlig fleksibilitet på toglengden. Det har senere vært foreslått å bygge mellomvogner. Det har en gang også vært vurdert å bygge en 15 kV-utgave av T2000, tilpasset bruk på Flåmsbanen.

En uvanlig planløsning ble brukt i bakre halvpart av hver vogn, her ble det plassert enkeltseter ved vinduene pluss en kolonne med dobbeltseter i midten av vognen, slik at det ble to gangpassasjer. På den måten behøvde ingen reise seg for å slippe ut sidemannen. I fremre del av vognen ble den tradisjonelle inndelingen med dobbeltseter på hver side brukt, og passasjen var dobbelt så bred. Vognene var også ekstra brede, 3,30 meter. Den ekstreme bredden var bare under vinduene, men det var der den gjorde størst nytte og ga litt ekstra plass til albuen for de sittende.

T2000 ble levert med asynkronmotorer styrt av vekselrettere, en reguleringsteknikk som siden siste halvdel av 80-tallet var blitt, og fremdeles er, enerådende på sporvogn og bane med likestrømtilførsel. Dette var likevel første gang det ble anvendt i Norge, og man slet med barnesykdommer. En del andre tekniske problemer dukket opp, og til tider stod flere av vognene lenge med feil. Selv om man fikk skikk på barnesykdommene meldte etterhvert andre problemer seg, som delemangel, og dermed stod flere til deleplukking. Det som skulle blitt neste generasjon T-banevogn var i steden blitt et problem.

Isteden satset man på nye T-banevogner utviklet utenlands. Da MX3000 kom i 2005 var forutsetningen at T2000 skulle beholdes for å trafikere Frognerseterlinjen. Samtidig bevirket en folkekampanje at Frognerseterlinjen ble modernisert til noe nærmere T-banestandard, og nå var tovognstog blitt en enda større ulempe, samtidig som man slet med å holde halvparten av T2000-vognene kjørbare ved hjelp av deler fra de andre. Da det ble klart at det ville bli kjøpt nok MX3000 falt valget på å kvitte seg med de relativt nye T2000-vognene, begrunnet bl.a med at det å holde få vogner av en annen type i drift er dyrere. De gikk siste gang i trafikk i mars 2009. I mellomtiden hadde vognene formelt fått nye eiere. Siden 2007 ble de eid av Oslo Vognselskap, vedlikeholdt av Kollektivtransportproduksjon AS, kjørt av Oslo T-banedrift AS og betalt av Ruter AS. Oslo Sporveier var blitt splittet opp i flere selskaper. OVS forsøkte en tid å selge T2000-vognene, men de fant ingen kjøpere. I 2011 ble de sendt til hugging, bare 17 år gamle. Ett tog, bestående av 2006 og 2007 ble imidlertid satt av til bevaring.

Oversikt over vognens historie
Tidsepoke	Eier	Internnr	Farge	Merknad
1994-2007	Oslo Sporveier	2006	Rød/blå
2007-2009	Oslo Vognselskap	2006	Rød/blå
2009-2011	Oslo Vognselskap	2006	Rød/blå	Avstilt
2011-	Ruter	2006	Rød/blå	Bevart