Oslo Sporveier nr 215 |
||||||||||||||||||||||||||
Byggeår |
1953 |
|||||||||||||||||||||||||
Fabrikant |
||||||||||||||||||||||||||
El-utstyr |
||||||||||||||||||||||||||
Motor |
MBL10 |
|||||||||||||||||||||||||
Ytelse |
4x45,6 kW |
|||||||||||||||||||||||||
Lengde |
15,14 m (vognk. 14,70 m) |
|||||||||||||||||||||||||
Bredde |
2,50 m |
|||||||||||||||||||||||||
Akselavst. |
1,80 m |
|||||||||||||||||||||||||
Boggiavst. |
7,60 m |
|||||||||||||||||||||||||
Egenvekt |
16,90 tonn |
|||||||||||||||||||||||||
Sitteplasser |
36 (opprinnelig 41) |
|||||||||||||||||||||||||
Ståplasser |
100 (opprinnelig 80) |
|||||||||||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||||||||||||
Høka-vognene skulle i grunnen ha blitt Oslos
siste sporvogner, man skulle bare bruke dem opp først. Og nettopp det tok mye
lenger tid enn man hadde regnet med, så lang tid at trikk var blitt moderne
igjen og at man rakk å redde Oslotrikken. Da de første kom i 1952 hadde man
ønsket en billig, robust og enkel trikk med passasjergjennomstrømning
og sittende konduktør, basert på forbilder i Stockholm og Göteborg.
Busskarosserifabrikken Høka på Hønefoss ble valgt
til å bygge dem, enda de aldri hadde bygd en sporvogn før. Og enkelt ble det,
flatt og rette hjørner, en enkel stålramme med aluminiumsplater som kunne
byttes enkeltvis. Gullfiskene var riktignok smekre i fasongen, men enkle var
de ikke, og nå skulle det gjøres annerledes. Boggiene og det elektriske
systemet ble kjøpt fra samme sted som de svenske forbildene, Hägglund & Söner i Örnskiöldsvik. Kontrolleren hadde kamvals
og var styrt av et ratt med en liten elektromotor som servo. Ratt til å ”styre” trikken med var bare forvirrende for alle som
kjørte bil, men det ga unge eiere av rattkjelker ny inspirasjon. For akkurat
slik så rattet ut. Høka-vognene var med på å dominere bybildet i
drøye 40 år. Til sammen 50 motorvogner og 30 matchende tilhengere ble levert
i årene 1952 til 1958. Først ble det levert 30 motorvogner til bylinjene. Alene kunne en Høka-motorvogn
ta alle passasjerene fra et helt gammelt vogntog. Men etter få år ble det
kjøpt tilsvarende, litt kortere, tilhengere, slik at man fikk med mange fler. Da Lambertseterbanen skulle bygges trengte man
flere vogner. Høka-vognene var egentlig ikke så
godt egnet til forstadsbane, men det var en fordel å kjøpe flere av samme
type, og de ville også kunne brukes på bylinjene
siden. Derfor ble det levert henholdsvis tolv og åtte vogner i 1957 og 1958. Omkring 1982-83 ble samtlige Høka-vogner
ombygd for enmannsbetjening. Den ene inngangsdøren bak ble stengt, på enkelte
vogner også fjernet helt, det samme gjaldt konduktørplassen. Føreren fikk for
anledningen helt nytt førerbord, men måtte venne seg til å selge billetter
til passasjerer som ble stående bak ryggen på venstre side. Ingen heldig
løsning, men det skulle vare i 15 år. Meningen var at 30 av Høka-vognene skulle moderniseres med ny front og med
doble inngangsdører helt foran. 11 av Høka-vognene
ble i årene 1985-91 modernisert på denne måten, og fikk samtidig
chopperstyring (kontaktløs regulering av motorene ved hjelp av
halvlederelementer) samt helt nytt interiør, heretter kalt type S83. I 1992
startet man å utrangere de da dårligste vognene, noen av dem ble også
arbeidsvogner eller brukt som skolevogn og utleievogn. Utrangeringen av de
øvrige Høka-vognene kom brått en dag i 1997, med en
hendelse man fryktet kunne ha fått alvorlige følger. I 2000 var det også
slutt med de 11 moderniserte av type S83. Vogn 215 tilhører første serie på 30 vogner (nr 204-233) fra 1952-53, kalt type MBO50. De var i første
rekke kjøpt for å settes inn på bylinjene, men da
Lambertseterbanen åpnet i 1957 ble de benyttet her til T-banen tok over i
1966. Nytt liv på bylinjene og tidvis innsats på
Ekeberg- og Lilleakerbanen varte til inn på 90-tallet. Da mange av dem ble
utrangert i 1994 overtok LTF nr 215. I 2021 startet arbeidet med å restaurere nr. 215. Målet er at
den til sporveisjubileet i 2025 vil fremstå slik den så ut på 1950-tallet,
samtidig som den skal være fullt sertifisert for å kunne kjøre på
trikkenettet. I den forbindelse vil konduktørplassen bli satt i original
stand, fremre del av vognen får doble seter på begge sider, dørbladene
skiftes tilbake til de gamle, førerplassen får tilbake det opprinnelige
førerbordet og den klassiske pantografen monteres igjen.
|
||||||||||||||||||||||||||