Oslo Sporveier nr 247 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Byggeår |
1958 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fabrikant |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
El-utstyr |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Motor |
MBL10 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ytelse |
4x45,6 kW |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
Lengde |
15,14 m (vognk. 14,70 m) |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
Bredde |
2,50 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
Akselavst. |
1,80 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
Boggiavst. |
7,60 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
Egenvekt |
16,90 tonn |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
Sitteplasser |
36 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ståplasser |
100 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
Høka-vognene skulle i grunnen ha blitt Oslos siste sporvogner,
man skulle bare bruke dem opp først. Og nettopp det tok mye lenger tid enn
man hadde regnet med, så lang tid at trikk var blitt moderne igjen og at man
rakk å redde Oslotrikken. Da de første kom i 1952 hadde man ønsket en billig,
robust og enkel trikk med passasjergjennomstrømning og sittende konduktør,
basert på forbilder i Stockholm og Göteborg. Busskarosserifabrikken Høka på
Hønefoss ble valgt til å bygge dem, enda de aldri hadde bygd en sporvogn før.
Og enkelt ble det, flatt og rette hjørner, en enkel stålramme med
aluminiumsplater som kunne byttes enkeltvis. Gullfiskene var riktignok smekre
i fasongen, men enkle var de ikke, og nå skulle det gjøres annerledes.
Boggiene og det elektriske systemet ble kjøpt fra samme sted som de svenske
forbildene, Hägglund & Söner i Örnskiöldsvik. Kontrolleren hadde kamvals
og var styrt av et ratt med en liten elektromotor som servo. Ratt til å
”styre” trikken med var bare forvirrende for alle som kjørte bil, men det ga
unge eiere av rattkjelker ny inspirasjon. For akkurat slik så rattet ut. Høka-vognene var med på å dominere bybildet i drøye 40 år.
Tilsammen 50 motorvogner og 30 matchende tilhengere ble levert i årene 1952
til 1958. Først ble det levert 30 motorvogner til bylinjene. Alene kunne en
Høka-motorvogn ta alle passasjerene fra et helt gammelt vogntog. Men etter få
år ble det kjøpt tilsvarende, litt kortere, tilhengere, slik at man fikk med
mange fler. Da Lambertseterbanen skulle bygges trengte man flere vogner.
Høka-vognene var egentlig ikke så godt egnet til forstadsbane, men det var en
fordel å kjøpe flere av samme type, og de ville også kunne brukes på
bylinjene siden. Derfor ble det levert henholdsvis tolv og åtte vogner i 1957
og 1958. Omkring 1982-83 ble samtlige Høka-vogner ombygd for
enmannsbetjening. Den ene inngangsdøren bak ble stengt, på enkelte vogner
også fjernet helt, det samme gjaldt konduktørplassen. Føreren fikk for
anledningen helt nytt førerbord, men måtte venne seg til å selge billetter
til passasjerer som ble stående bak ryggen på venstre side. Ingen heldig
løsning, men det skulle vare i 15 år. Meningen var at 30 av Høka-vognene
skulle moderniseres med ny front og med doble inngangsdører helt foran. 11 av
Høka-vognene ble i årene 1985-91 modernisert på denne måten, og fikk samtidig
chopperstyring (kontaktløs regulering av motorene ved hjelp av
halvledereelementer) samt helt nytt interiør, heretter kalt type S83. I 1992
startet man å utrangere de da dårligste vognene, noen av dem ble også
arbeidsvogner eller brukt som skolevogn og utleievogn. Utrangeringen av de
øvrige Høka-vognene kom brått en dag i 1997, med en hendelse man fryktet
kunne ha fått alvorlige følger. I 2000 var det også slutt med de 11
moderniserte av type S83. Vogn 247 tilhører tredje serie på åtte vogner (nr 246-253) fra
1958, kalt type MBO56. De var i første rekke kjøpt for å settes inn på
Lambertseterbanen som var åpnet året før, gikk også på Østensjøbanen, og de
gikk her til T-banen tok over i 1966-67. De fikk deretter ny innsats på
bylinjene og tidvis på Ekeberg- og Lilleakerbanen til inn på 90-tallet. Så
sent som i 1994 fikk vogn 247 en oppgradering i form av nye innvendige
veggplater, setene fikk moderne plysjtrekk, og som den eneste fikk den
montert ny glassfibervegg bak føreren, noe man hadde tiltenkt ti vogner. Den
ble kort tid etter omnummerert til 259, da tanken var at de ti vognene man
ønsket å beholde skulle ha numrene 251-260. Da den nye tilværelsen i 1997
raskt ble avbrutt, slo LTF til og fikk overta den.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||