|
Oslo Sporveier nr 395 (ex Bærumsbanen nr 1) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Byggeår |
1924 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Fabrikant |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
El-utstyr |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Motor |
Dx802 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Ytelse |
4x55 kW |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Lengde |
12,76 m (vognk. 12,00 m) |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Bredde |
2,00 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Akselavst. |
2,00 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Boggiavst. |
5,50 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Egenvekt |
26,00 tonn |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Sitteplasser |
- (opprinnelig 28) |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Ståplasser |
- (opprinnelig 30) |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
I 1924 ble Lilleakerbanen, som frem til da var blitt drevet av
Kristiania Elektriske Sporvei, forlenget til Haslum og Avløs. På samme tid
ble KES overtatt av Oslo Sporveier, men dette gjaldt ikke forstadsbanen som
ble drevet videre av KES, nå under navnet AS Bærumsbanen. Materiellet som ble
brukt på Lilleakerbanen tilfalt Oslo Sporveier, mens Bærumsbanen nå anskaffet
sitt eget materiell, store boggivogner fra firmaet van der Zypen &
Charlier i Köln, motorvognene 1-12 og tilhengerne 13-24. Vognparken ble i
1926 utvidet med motorvognene 25-27 og tilhengerne 28-30. Disse ble bygd av
Skabo, men var nær identiske med de opprinnelige. Forskjellen lå i at hver
plattform var 30 cm lengre. Samtidig fikk selskapet AS Akersbanerne, som drev
Østensjøbanen fra Etterstad til Oppsal, levert fire identiske motorvogner og
tre tilhengere. Da Oslo Sporveier i 1937 overtok driften av begge baner og
slo dem sammen til pendellinjen Kolsås-Oppsal, ble alle vognene lakkert i
Sporveiens farger, mens motorvognene fra AB fikk numrene 31-34 og tilhengerne 35-37. Opprinnelig hadde fargen vært hvit med
en koksgrå grå stripe, og påskrifter i gull med sort skygge. Etter snaue to
år ble det endret til lyst grått, som var bedre egnet som bakgrunnsfarge til
reklame, og påskriften ble blå. Vogntypen, som etterhvert ble kalt A-vogner,
var bygget som rene forstadsbanevogner som ikke skulle ta lokaltrafikk
innenbys. Planløsningen ga lange holdeplassopphold når driftsopplegget etter
hvert førte til mer av- og påstigning underveis. Tilhengerbremsene kunne også
være lunefulle og bidro til å gi vognene et dårlig rykte. Da B-vognene,
forstadsbane-gullfiskene, kom ble behovet for A-vogner betydelig redusert. Da
kunne en utrangere motorvogner for å avgi deler til de åtte første C-vognene
til Kolsåsbanen. En brukte da hjul, aksler, motorer, pantografer og det meste
av elektrisk utstyr unntatt kontrollerne. To A-vogner ble under okkupasjonen
bygget om til D-vogner med C-vognsbredde på Skabo. Etter krigen bygget en om
flere A-vogner til C-vogner. Det var en svært så omfattende ombygging, og de
senere ombygde kan nok heller karakteriseres som nybygg med noe gjenbruk.
Siste A-vogn i passasjertrafikk kjørte i 1958. Seks av motorvognene fikk
videre anvendelse som arbeidsvogner. Vogn nummer 1 ble tatt ut av trafikken i
1957, og gjenoppstod som ledningsvogn med nummeret 395. I 1988 ble den omnummerert til
438, men det skjedde åpenbart kun på papiret. I 1997 endte også tjenesten som
arbeidsvogn, og ble først stående, skjønt det var klart at den skulle bli
museumsvogn. Først i 2006 ble den gitt til LTF. Nr 395 er den av de tre
gjenværende A-vognene som er mest komplett, og det vil utvendig være relativt
lett å sette den i stand som Bærumsbanens nr 1. En full renovering som
trafikkvogn og rekonstruering av interiøret vil derimot være en svært
omfattende oppgave. Akkurat slik den ser ut nå er den helt autentisk som
arbeidsvogn, alt verktøy ligger forlatt slik det så ut siste dag den var i
bruk. Etter anbefaling fra Riksantikvaren lar vi den forbli slik.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
