Oslo Sporveier nr 745

Hovedside

Oversikt

Byggeår

1939

Karosseri

Strømmen

Chassis

Strømmen (selvbærende)

Motor

Hall-Scott ABHS 25

Ytelse

117 HK

Lengde

9,30 m

Bredde

2,30 m

Akselavstand

5,00 m

Egenvekt

5,58 tonn

Sitteplasser

26

Ståplasser

29

 

 

 

 

Strømmens Værksted startet i 1929 på oppdrag fra Oslo Sporveier å produsere lettvektsbusser ved bruk av aluminium og ved å la chassiset være en integrert del av karosseriet, eksemplifisert ved den bevarte A-177 fra 1932. I den delvis selvbærende konstruksjonen var det brukt både stål, aluminium og treverk. Neste skritt i utviklingen var å lage en buss utelukkende av aluminium, og prototypen så dagens lys i 1935.

 

Den lå på alle måter langt foran sin tid; selvbærende karosseri, helt i aluminium, uavhengig fjæring på alle hjul, motoren liggende under gulvet, halvautomatisk gir. Karosseriet uten utstyr var så lett at fire mann kunne bære det, og i driftsklar stand veide bussen kun fem tonn. Det strømlinjeformede karosseriet ble understreket av en dråpeformet hale, som et par år senere skulle gi inspirasjon til den velkjente fasongen på gullfisk-sporvognene. Prototypen ble fulgt opp av en serieproduksjon på 30 busser i 1936-37, kalt type B6. Så langt vi kjenner til var dette verdens første serieproduksjon av selvbærende busser.

 

Typen gikk under navnet ”turbinbusser”, men ble også kalt ”flodhester”, åpenbart på grunn av fargen og de runde formene. Turbinbuss henspeiler på girkassen, som var en dreiemomentomformer eller ”converter”, oppfunnet av svensken Alf Lysholm tidlig på 30-tallet, og en viktig bestanddel i noen typer automatkasser. Når man kommer opp i hastighet forbikobles dreiemomentomformeren i turbinbussen manuelt med en girspak, som også står i forbindelse med en clutch og derfor er noe tung å bevege.

 

I 1938-39 ble det levert ytterligere 40 turbinbusser, kalt type B7. På denne serien ble den fine stjerten sløyfet, men beholdt skulpturen av et eksosrør, som riktignok likevel ble fjernet en del år senere. Bortsett fra det var det kun små detaljer som skilte, bl.a størrelsen på ventilasjonsinntaket over frontvinduene.

 

Vår buss, A-15745, hører til blant de sist leverte, fra året 1939. De bensindrevne turbinbussene fikk et uvanlig langt liv, for de siste av dem ble ikke tatt ut av trafikken før i 1959. Huggingen av den var allerede blitt satt i gang da den ble reddet av Sporveiens driftsingeniør Finn W. Orre, og satt til side for bevaring. Dessverre hadde man rukket å ødelegge setene i den, de er midlertidig erstattet med seter fra en buss av typen WM. Men når vi en dag får råd vil vi få laget riktige seter etter tegninger vi har.

 

I 1989 ble bussen formelt overtatt av Sporveismuseet, satt i stand og registrert på ny. Vi er ute og kjører en gang i blant. Når vi har råd. For åtte liter bensin på mila går med, og vel så det.

 

Oversikt over bussens historie

Tidsepoke

Eier

Internnr

Reg-nr

Farge

Merknad

1939-1959

Oslo Sporveier

745

A-15745

Sølv/blå

 

1959-1989

Oslo Sporveier

745

 

Sølv/blå

Bevart

1989-

LTF

745

A-15745

Sølv/blå

Bevart