|
Schøyens Bilcentraler nr 191 (ex SBC 157) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Byggeår |
1961 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Karosseri |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Chassis |
Scania-Vabis BF75-61V |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Motor |
D10 R21 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Ytelse |
165 HK |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Lengde |
12,70 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Bredde |
2,45 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Akselavstand |
6,10 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Egenvekt |
8,38 tonn |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Sitteplasser |
40 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Ståplasser |
26 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
I drift som |
A-15157 (1961-1978) |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Per Schøyen karosserifabrikk hadde i alle de årene de
produserte busser, 1933 til 1966, én stor kunde, Ing. M. O. Schøyens
Bilcentraler. Av ca 300 produserte busser gikk noe rundt 250 til SBC. Og
ganske riktig, Per Schøyen og Martin Olsen Schøyen var i nær slekt. A-15157
var en av 56 tilsvarende busser levert i årene 1958 til 1963, hvorav 26 var
”brønnvogner”, dvs med nedsenket plattform og inngang bakerst. Karosseriet
var umiskjennelig likt VBK, hvilket ikke var noen tilfeldighet da Per Schøyen
bygde på lisens. I de første årene ble bussen brukt på rute 30 Bygdøy-Grorud. I
1967 ble den overført til garasjen på Nesbru og satt inn blant annet på rute 34
Oslo-Asker-Dikemark. Tidlig på 1970-tallet ble den degradert til skolebuss og
reservevogn. 157, de siste tre sifre i registreringsskiltet var bussens
opprinnelige internnummer, men i 1974 ble dette endret til 191, som ble malt
på karosseriet. Bussen var i trafikk til 1978, da den ble kjøpt privat for
bevaring. Den havnet etter hvert i Lyngdal i Numedal. Så ble den overdradd
til noen andre som ønsket å bevare den, og ble stående i Svene. Den var nå i
dårlig stand, og ble til slutt gitt opp. Men i siste liten ble den likevel
reddet fra en skrothandler. Det var i 2003. Bussen mangler nå interiør, vil
være en omfattende jobb å restaurere, men er likevel funnet viktig å bevare
som en typisk «Brønn-Scania» fra SBC.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
