Kortfattet selskapshistorikk

 

 

Hovedside

Oversikt

AB

AS Akersbanerne

(Merk: Akersbanerne er foreldet bestemt flertall, ble også stavet Akersbanene). Kommunalt aksjeselskap for drift av forstadsbaner mellom Kristiania og Aker, opprettet 1917. Åpnet i 1926 Østensjøbanen fra Etterstad til Oppsal. Anla banen til Sognsvann, men fikk på samme tid større innflytelse over HKB, og overlot driften til dem fra starten i 1934. Det samme gjaldt Smestad-Røa i 1935. Driften av Østensjøbanen ble i 1937 overlatt til AS Bærumsbanen. AS Akersbanerne ble formelt oppløst da Aker ble innlemmet i Oslo i 1948.

AST

AS Trikken, Drammen

Privat selskap som siden 1916 drev trolleybussene etter konkursrammede Drammen Elektriske Bane (startet 1909). Overtatt av Drammen Kommunale Trikk i 1947.

BB

AS Bærumsbanen

Selskapet var en direkte viderføring av Kristiania Elektriske Sporvei etter at dette selskapet i 1924 måtte overlate bylinjene til Oslo Sporveier. KES kunne imidlertid beholde Lilleakerbanen, som samme år ble forlenget til Haslum og trafikert med nytt forstadsbanemateriell. Vognhallsanlegg på Avløs ble tatt i bruk samme år. I 1930 ble banen forlenget til Kolsås. Navnet Kristiania Elektriske Sporvei ble beholdt helt til 1934, men selskapet omtalte seg som oftest Bærumsbanen. I 1934 overtok AS Oslo Sporveier aksjemajoriteten i KES-Bærumsbanen. Selskapet ble nå omorganisert, og navnet offisielt AS Bærumsbanen. I 1937 kom det istand en avtale der Bærumsbanen overtok driften av Akersbanernes Østensjø-linje, og fikk dannet en gjennomgående linje Kolsås-Oppsal. Både Bærumsbanens og Østensjøbanens vogner fikk nå samme farge og emblem som bytrikkens vogner. I 1942 fikk Kolsåsbanen ny innføring til Nationaltheatret via Holmenkolbanens tunnel og en nybygd strekning Lysakerelva-Smestad, trafikert av bredprofilvogner som var blitt anskaffet siden 1939. Lilleakerbanen ble heretter snudd på Jar, med unntak av kjøring til vognhallen på Avløs. I 1944 overtok AS Oslo Sporveier alle aksjene og overtok samtidig drift og administrasjon. I praksis var Bærumsbanen nå overtatt helt av AS Oslo Sporveier, men formelt består AS Bærumsbanen som vogneier og arbeidsgiver helt frem til 1971. Alle vogner av typen av typene A, C og D var frem til dette eid av BB, mens typene B og E (”gullfiskene”) formelt var leid fra AS Oslo Sporveier.

BB (2)

Bærumsbuss AS

Se BFB, LB og Norgesbuss

BFB

Bærums Forenede Bilruter AS

Opprettet 1955 for overtagelse av driften av SBCs ruter til Løvenskioldbanen og Løkeberg. Blant interessentene var selskapet AS Oslo-Lommedal, som var blitt opprettet 1927 og opprinnelig nær knyttet til SBC. I 1961 ble også Jar-Haslumringen og Eiksmarkaruten overtatt fra rutebileier Olaf Berg. AS Oslo-Lommedalen overlot i 1972 sine to ruter til Lommedalen og Nadderud til BFB, men eksisterte fortsatt som et holdingselskap og eier av BFB, senere med navnet Furubakken Eiendomsselskap. Furubakken kjøpte i 1990 Bærums Rutebiler av Engeseth, og i 1992 Lommedalsbussen AS. I 1993 ble selskapet Norgesbuss AS dannet, med bl.a eierne av Furubakken Eiendomsselskap som medeiere, og de lot eierskapet av sistnevnte overføres til Norgesbuss. BFB og Lommedalsbussen ble i 1995 slått sammen under navnet Bærumsbuss AS, fra ca 2000 kalt Norgesbuss Bærum AS.

BHK

Bahnen der Hansestadt Köln

Etablert 1900 som det kommunale selskapet Bahnen der Stadt Cöln (fra 1920 stavet Köln). Overtok driften fra private hestesporveisselskaper, startet elektrisk drift i 1901. I perioden 1935-1945 kalt Bahnen der Hansestadt Köln. Endret i 1950 navn til Kölner Verkehrsbetriebe.

BO

BO-bussene (AS Busstrafikk, Skien/AS Omnibusfart, Porsgrunn)

Felles administrasjonsselskap for busselskapene AS Busstrafikk (etablert 1947 ved sammenslåing av Samkjørende Bussruter og AS Ringruten) i Skien og AS Omnibusfart (etablert 1925) i Porsgrunn. BO-bussene fusjonerte i 1997 med Ødegaardens Bilruter AS og ble Grenland Buss AS, nå eid av Nettbuss Sør AS.

BS

Bergen Sporvei AS

Kommunalt sporveisselskap, etablert 1917 ved overtagelse av private Bergens Elektriske Sporvei. Frem til 1971 kalt Bergens Sporvei (ikke AS). Sporvognsdrift frem til 1965, bussdrift fra 1928 og trolleybussdrift fra 1950. Fusjonerte med Pan Trafikk i 1998 og dannet Gaia Trafikk, som ble sammenslått med HSD i 2006 til selskapet Tide.

DBO

AS De Blå Omnibusser

Privat busselskap etablert 1923 av Georg Johansen, drev ruten Oslo-Lillestrøm, snart fulgt av flere ruter i Aker og Skedsmo. Firmaet H. Astrup & Co AS hadde fra 1948 aksjemajoriteten i DBO. Samme firma hadde siden 1953 også alle aksjene i bussprodusenten VBK, og det var naturlig bånd mellom dem. I 1973 ble alle innenbys ruter i Oslo formelt overdradd AS Oslo Sporveier, og i 1977 overtok de både busser og ruter fra DBO. I 1980 ble også garasjeanlegget på Alnabru kjøpt av OS. DBO holdt etter dette til i Skedsmo med et anlegg ved Åråsen utenfor Lillestrøm, og skiftet nå navn til De Blå Romeriksbusser AS. DBR ble i 1985 slått sammen med Romerike Busstrafikk AS og dannet AS Romeriksbussene.

DBR

De Blå Romeriksbusser AS

Se DBO.

DKT

Drammen Kommunale Trikk (også stavet Drammen kommunale trikk)

Kommunalt busselskap, stiftet 1947 ved overtagelse av det private selskapet AS Trikken, som frem til da hadde stått for driften av trolleybusser. Samme år startet drift med dieselbusser, først med innleide busser, fra 1960 med egne. Trolleybussdriften nedlagt 1967. Slått sammen med Nedre Eiker Kommunale Bilruter og SH Busslinjer til Drammen og Omegn Busslinjer i 1981. Inngår siden 2003 i Nettbuss Drammen AS.

DO

Drammens Omnibus

Eneste indikasjon på at dette selskapsnavnet har eksistert er en betalingspollett med denne påskriften. Trafikken med hesteomnibusser i Drammen ble startet av vognmann Hans Larsen på ukjent tidspunkt, trolig tidlig på 1880-tallet. Larsen hadde siden 1856 drevet med skysstrafikk. Hesteomnibusser så dagens lys i Nantes i 1825, ble innført i Paris og London i 1829, men fikk ingen utbredelse før langt inn på 1860-tallet, sammen med de tidlige hestesporveiene. Planer om hestesporvei i Drammen omkring 1874 ble ikke realisert, men ga initiativ til hesteomnibussdriften. Larsen døde i 1893, men hesteomnibussdriften fortsatte frem til 1909 da Drammens Elektriske Bane startet trolleybussdrift.

EB

AS Ekebergbanen

Privat selskap for drift av Ekebergbanen fra Stortorvet til Sæter, stiftet 1914, åpnet banen i 1917, forlenget til Ljabru i 1941, sidelinje til Simensbråten åpnet 1931. Fra 1924 egen bussdrift på strekningene Ankertorvet-Abildsø og Sæter-Godheim, i 1930 forlenget til Sværsvann. Oslo Kommune har hatt aksjemajoriteten siden 1949. Bussdriften ble i 1953 overtatt av AS Oslo Sporveier. I 1965 ble også banedriften overtatt av AS Oslo Sporveier, men gjorde ingen synlige forandringer med vognpark og design før 1974. Selskapet ble formelt oppløst i 1992.

ER

AS Enebakkrutene

Etablert 1968 ved en sammenslutning mellom rutebileierne Hans Randem og Reimert Løken, samt Guttorm Torgersen. I 1973 kjøpte Hans Bjørn Gjestang selskapet, som heretter inngikk som en del av OFB-konsernet. Samkjøring med Karlsens Bilruter på strekningen Oslo-Enebakk-Lillestrøm fra 1977. Karlsens Bilruter ble overtatt av Enebakkrutene i 1983. OFB-konsernet med AS Enebakkrutene ble overtatt av Norgesbuss AS i 1997.

GHO

Godsruten Hønefoss-Oslo AS

Etablert 1933 som godsrute, eid av de fire samarbeidende busselskaper som trafikkerte samme rute, AS Ringeriksruten, AS Rutebilen Oslo-Hønefoss (eid av Peder Engeseth og frem til 1950 tilsluttet SBC), AS Hønefoss-Osloruten (også eid av Engeseth) og Karlsens Bilruter. Engeseths Busslinjers og Karlsens Bilruters busser var fra slutten av 50-tallet malt i et felles design, gult og rødt, som også godsruten tok i bruk. GHO var virksom til en gang på 1970-tallet, de siste årene i samarbeide med Linjegods.

GS

Göteborgs Spårvägar AB

Kommunalt sporveisselskap, opprettet 1900, overtok hestesporveislinjer fra The Gothenburg Tramways Company Ltd (drift siden 1879). Første elektriske linje åpnet 1902. Bussdrift siden 1923, trolleybussdrift 1940-1964. Västtrafik AB ble i 1998 opprettet for å organisere kollektivtransporten i Göteborg og omegn, mens Göteborgs Spårvägar AB kjører sporvogn og buss i Göteborg på oppdrag. Göteborgs Spårvägar AB har fire heleide datterselskaper: Göteborgs Trafik AB, Göteborgs Spårvägar Buss AB, GS Trafikantservice AB och GS Spårvagn AB.

GT

Guttorm Torgersen, rutebileier, Dalefjerdingen i Enebakk

Guttorm Thorgersen 1906-1977, navnet ble i skriftlige kilder fra 1950-tallet stavet Thorgersen. Selvstendig rutebileier, etablerte ruten Oslo-Enebakk-Dalefjerdingen-Mørk i 1929. Inngikk i 1949 samarbeide med andre rutebileiere og dannet takst- og rutesamarbeide under navnet Enebakk og Rælingen Bilruter. Inngikk 1.1.1968 i det nystartede selskapet AS Enebakkrutene, der han beholdt aksjer.

HKB

AS Holmenkolbanen

Privat baneselskap stiftet 1896, åpnet strekningen Majorstuen-Besserud i 1898, forlenget til Frognerseteren i 1916. Ny bane Majorstuen-Smestad åpnet i 1912, forlenget til Røa i 1935, Lijordet i 1951 og Østerås 1972. Banen Frøen-Sognsvann ble anlagt av Akersbanerne, men driften overlatt til HKB. Fra 1910 ble vognparken fornyet med 3,2 meter brede vogner, og den opprinnelige tanken om å la banen gå til sentrum via sporveisnettet ble forlatt til fordel for en tunnel til Nationaltheatret, som var påbegynt i 1912 men ikke fullført før i 1928. Aksjene i selskapet ble i 1973 kjøpt av AS Oslo Sporveier, og driften ble overtatt i 1975. Selskapet ble formelt oppløst i 1992.

HTM

Haagsche Tramweg-Maatschappij

Etablert 1887 som N.V. Haagsche Tramweg-Maatschappij, privat selskap for drift av sporvognslinjer i Den Haag, Nederland. I 1927 overtatt av kommunen og omdøpt N.V. Gemengd Bedrijf Haagsche Tramweg-Maatschappij. Navnet ble i 2002 endret til HTM Personenvervoer N.V.

KB

Kværnhaugens Bilruter

Etablert 1936 av rutebileier Arve Kværnhaugen med ruten Årnes-Hvam-Rånåsfoss. Drev senere også Årnes-Udnes-Rød-Vandsemb. Slo seg i 1977-78 sammen med fem andre lokale rutebileiere og dannet Øvre Romerike Billag AS.

KES

AS Kristiania Elektriske Sporvei (av selskapet selv stavet AS Kristiania elektriske Sporvei med liten e)

Etablert 1893 som Christiania Elektriske Sporvei, elektrisk sporveisdrift fra 1894, kjent som ”Blåtrikken”. Christiania i selskapsnavnet endret til Kristiania i 1897. Linjenettet omfattet linjer til Majorstuen via Briskeby og Frogner, samt Skøyen med forlengelse til Lilleaker. Samarbeide med Kristiania Sporveisselskab om kjøring av felles linjer fra 1912. I 1924 ble alle bylinjene overtatt av det kommunale Oslo Sporveier, men Lilleakerbanen ble beholdt og forlenget i etapper til Avløs (1924) og Kolsås (1930). Kristiania Elektriske Sporvei bestod som selskap helt til 1934, men ble etter 1924 markedsført som Bærumsbanen, og det egentlige selskapsnavnet ble ofte vist med liten skrift og/eller i parentes.

KKS

Kristiania Kommunale Sporveie

(Merk: Sporveie er foreldet flertallsform, altså Sporveier)

Kommunalt sporveisselskap, opprettet 1897 for anlegg og drift av sporveislinjer til bydeler som de private selskapene ikke fant lønnsomme. Åpnet linjer til Sagene 1899, Rodeløkka og Vippetangen 1900. Dårlig økonomi førte til at selskapet ble solgt til KSS 1905.

KSS

AS Kristiania Sporveisselskab

(Merk: Opprinnelig stavet Sporveiselskab med én s på vognene, endret omkring 1880). Etablert 1874, sporveisdrift med hestesporvogner 1895-1900, elektrisk sporveisdrift fra 1899. Linjenettet omfattet linjer til Skillebekk via Vestbanen, Adamstuen via Homansby, Grefsen via Grünerløkka og Torshov, Kampen, Vålerenga, Gamlebyen, og ved overtagelsen av KKS’s linjer i 1905 også Sagene via St. Hanshaugen, og til Rodeløkka samt Vippetangen. Samarbeide med Kristiania Elektriske Sporvei om kjøring av felles linjer fra 1912. Datterselskapet Norsk Trafik etablert 1918 med første ordinære bussrute i hovedstadsområdet. KSS innløst av kommunen i 1924 og inngikk i Oslo Sporveier.

LB

Lommedalsbussen AS

Bussruten Sandvika-Lommedalen ble etablert 1923 av Lommedalens Vel og drevet av Gunder Krydsby. I 1928 ble ruten forlenget til Oslo. Fra 1939 ble det kjørt en siderute til Rykkinn, som fra tidlig på 70-tallet skulle bli selskapets viktigste rute etter utbygging av området. Selskapet ble drevet som en familiebedrift frem til 1992, da det ble kjøpt opp av Furubakken Eiendomsselskap, som også eide Bærums Forenede Bilruter. I 1993 ble selskapet Norgesbuss AS dannet, med bl.a eierne av Furubakken Eiendomsselskap som medeiere, og de lot eierskapet av sistnevnte overføres til Norgesbuss. BFB og Lommedalsbussen ble i 1995 slått sammen under navnet Bærumsbuss, fra ca 2000 kalt Norgesbuss avd. Bærum.

Litra

Litra Buss AS

Litra AS ble etablert 1986 ved sammenslåing av Gausdal Bilselskap AS og Lillehammer-Ringsaker Bilruter AS, som begge bedrev buss- og godstransport. Bussene ble fra da av organisert som Litra Buss AS. Bussdriften ble avviklet ved anbudsutsetting i 1996, og selskapet har siden konsentrert seg om godstransport med navnet Litra AS

LT

London Transport

Merkenavn for offentlig transport i London-området 1933-2000. Etablert 1933 som London Passenger Transport Board, offentlig selskap med ansvar for sporveis-, buss- og undergrunnsbanedrift i hovedstadsområdet. Omorganisert 1948 som statlig bedrift, og navnet endret til London Transport Executive. Sporvognsdrift nedlagt 1952, og trolleybussdrift nedlagt 1963. Omorganisert 1963 og navnet endret til London Transport Board, fremdeles underlagt staten. Ny omorganisering 1970 og navnet London Transport Executive tatt tilbake, nå styrt av storkommunen Greater London Council. Tilbake til statlig styring i 1984 under navnet London Regional Transport. Merkenavnet London Transport forsvant ved neste omorganisering år 2000, da Transport for London (TfL) tok over.

MB

Mjøsbuss AS/Mjøsbuss Lillehammer AS

Opprettet 1996 av Swebus Norge AS etter oppkjøp av en rekke busselskaper i Mjøs-området. Disse var delt opp i datterselskapene Mjøsbuss Lillehammer AS, Mjøsbuss Gjøvik AS, Mjøsbuss Hamar AS. Swebus Norge AS ble kjøp av Stagecoach i 1996, og solgt videre til Norgesbuss i 1997. Mjøsbuss-selskapene fulgte med kjøpene. I 1997 ble de slått sammen til Mjøsbuss AS, men allerede i februar 1998 gikk det over til å hete Norgesbuss Mjøsa AS. Dette ble så i 2000 delt opp i Norgesbuss Oppland AS og Norgesbuss Hedmark AS.

NB

Norgesbuss AS

Etablert i 1993 med flere norske buss- og transportselskaper som eiere, deriblant Furubakken Eiendomsselskap (som eide Bærums Forenede Bilruter og Lommedalsbussen), som en samarbeidsallianse for å koordinere innkjøp og kompetanseutvikling. I 1995 ble virksomheten skilt i et investeringsselskap, Norgesbuss Invest AS (senere igjen omdøpt Norgesbuss AS) og et nettverkselskap, Norgesbuss Nettverk AS. Disse to selskapene sammen med eierne, hvorav flere fortsatt selvstendige busselskaper, utgjorde Norgesbuss-gruppen. Norgesbuss (Invest) AS foretok deretter oppkjøp av mange selskaper landet over. BFB og Lommedalsbussen ble kjøpt i 1995 og slått sammen under navnet Bærumsbuss AS, fra ca 2000 kalt Norgesbuss Bærum AS. I 1997 ble OFB-konsernet kjøpt av Norgesbuss og delt mellom Norgebuss Oslo AS og Norgesbuss Østfold AS. Norgesbuss Vestfold AS bestod av de tidligere selskapene Øybuss og Farmand. I 1997 ble Mjøsbuss-selskapene kjøpt av Norgesbuss, fikk året etter navn Norgesbuss Mjøsa AS, og ble i 2000 splittet i Norgesbuss Oppland AS og Norgesbuss Hedmark AS.

 

Norgesbuss AS både tapte og vant anbud, og virksomheten flyttet på seg. Fra Oppland trakk man seg ut og vant i 2002 isteden et stort anbud på Romerike, Norgesbuss Oppland AS flyttet og endret navn til Norgesbuss Romerike AS. I Bærum ble anbudskjøringen fra 2002 så liten at Bærum og Romerike året etter ble sammenslått til Norgesbuss Bærum-Romerike AS. I 2003 skjer det samme med Østfold og Vestfold, og slås sammen til Norgesbuss Østfold-Vestfold AS. I 2004 selges resterende virksomhet i Hedmark, Oppland, Vestfold og Østfold til Nettbuss, konsentrerer nå virksomheten til Oslo og Akershus. I 2007 blir Norgesbuss Oslo AS og Norgesbuss Bærum-Romerike AS fusjonert inn i Norgesbuss AS. I 2009 tapes anbudsområde Romerike til Unibuss, Nettbuss og Concordia, og må redusere hele organisasjonen. Norgesbuss vinner imidlertid tilbake kjøring i Asker og Bærum etter dette, og har ennå kjøring i Oslo, samt at Flybussekspressen drives i samarbeide med Nor-Way Flybussekspress.

NSB

Norges Statsbaner

Nasjonalt jernbaneselskap siden 1883, bussdrift siden 1925. Bussdriften har under navnet NSB Bilruter vært delt opp i regionale selskaper:

NSB Elverumsrutene

NSB Odal-Eidsvollrutene

NSB Kongsvingerrutene

NSB Krødrenrutene

NSB Vestfoldrutene

NSB Karmøyruta

NSB Stavangerrutene

NSB Lågendalsrutene

NSB Hølandsrutene

NSB Trondheimsrutene

 

NSB Bilruter ble i 1996 et selvstendig selskap med navnet NSB Biltrafikk, og skiftet i 2000 navn til Nettbuss AS.

OFB

Oslo og Follo Busstrafikk AS

Etablert 1928 som AS Prinsdalsruten, utvidet med grenlinjer på 50-tallet, i 1953 med en linje over Majorstua til Lilleaker, og i 1960 Hauketo-Bøler-Trasop. Som en følge av utvidet virksomhetsområde skiftet selskapet i 1964 navn til Oslo og Follo Busstrafikk AS. I 1965 ble rutene til Malmøya, Ulvøya, Ingierstrand og Svartskog overtatt fra Rutebilene II. I 1973 overtok Oslo Sporveier konsesjonen på OFBs innenbys ruter, men lot OFB kjøre disse på kontrakt.

 

OFB ekspanderte virksomheten kraftig på 1990-tallet ved å overta AS Østfoldrutene, AS Enebakkrutene, Moss og Omland Bilruter AS, Halden Trafikk AS og Øvre Romerike Billag AS. I 1997 ble OFB selv kjøpt opp av Norgesbuss AS, og OFB opphørte å eksistere.

 

Imidlertid har turselskapet Aarø Automobilselskap AS, med røtter i et busselskap i Molde, men nå emigrert til Drammen, fra 2009 tatt navnet Oslo og Follo Busstrafikk AS, samt OFBs gamle logo, i bruk igjen. Det nye selskapet har også en restaurert 1971-modell turbuss fra det opprinnelige OFB.

OS

AS Oslo Sporveier

Kommunalt sporveisselskap, etablert 1.5.1924 under navnet AS Kristiana Sporveier, endret navn til AS Oslo Sporveier fra 1.1.1925 (i oversiktene har vi forenklet historikken til å omtale selskapet under det nye navnet alt fra 1924). Overtok i første omgang innenbys sporveislinjer fra KSS og KES. Åpnet linje til Korsvoll i 1924 og forlengelse til Ullevål Hageby i 1925, samt forstadslinje til Kjelsås i 1934. Overtok drift av Bærumsbanen og Østensjøbanen i 1937 (også eierskap i hhv. 1944 og 1948), Ekebergbanen i 1965 og Holmenkolbanen i 1975. Drift av T-banen fra 1966. Bussdrift fra 1927, samt trolleybusser 1940-1968. Overtagelse av bussdrift fra flere selskaper, bl.a Wiktor Ruud og Nydalsruten i 1949, Ekebergbanen i 1953, De Blå Omnibusser i 1977. Oslo Sporveier har siden 1973 hatt konsesjon på alle innenbys busslinjer, men lot i mange år de opprinnelige konsesjonshaverne kjøre på kontrakt.

 

I 1988 ble driftsartene splittet opp i divisjoner, Sporvognsdivisjonen, Banedivisjonen og Bussdivisjonen. Sistenevnte ble i 1997 skilt ut som datterselskapet AS Sporveisbussene som en forberedelse til anbudsutsetting.

 

I 2003 ble også Oslo Sporvognsdrift AS (endret i 2009 navn til Oslotrikken AS) og Oslo T-banedrift AS skilt ut som rene operatørselskaper, men beholdt en nær tilknytning til morselskapet. I 2006 ble selskapet delt i to nye selskaper, et med det opprinnelige navnet AS Oslo Sporveier, og rollen som bestillerfunksjon, mens hoveddelen nå går under navnet Kollektivtransportproduksjon AS, og fyller rollen som leverandør av tjenester. I 2007 ble også anleggsvirksomheten skilt ut som delvis selvstendig enhet med navnet InfraPartner. I tillegg er Oslo Vognselskap AS opprettet for å forvalte eierskapet til skinnegående materiell. Kollektivtransportproduksjon skiftet i 2013 igjen navn, nå til Sporveien AS (og i en parentes bemerket var selskapet frem til 2017 registrert som Sporveien Oslo AS). Operatørselskapene har fra 2014 endret navn til Sporveien Trikken og Sporveien T-banen.

 

I 2007 fusjonerte så det nå lille administrasjonsselskapet AS Oslo Sporveier med Stor-Oslo Lokaltrafikk AS og ble til Ruter AS. AS Oslo Sporveier eksisterer formelt ennå, men har ingen ansatte.

RB

AS Romeriksbussene

Privat busselskap, etablert 1985 ved sammenslåing av De Blå Romeriksbusser AS og Romerike Busstrafikk AS. Hadde base i Leiraveien i Lillestrøm. Kjøpt opp av Ing. M. O. Schøyens Bilcentraler i 1993.

RBT

Romerike Busstrafikk AS

Administrasjonsselskap for opprinnelig fem samkjørende bussruter, etablert 1959 av

Nannestadruten (startet 1921 av Martin Haugen)

Gjerdrumruten (startet 1926 av Lars Huser)

Sørumruten/Bjerkes Rutebiler (startet 1926 av O. H. Bjerke)

Bilruten Skedsmo-Nittedal-Oslo (startet 1930 av Karl Fjeld)

Bilruten Hurdal-Oslo (startet 1930 av Arnold Sæther)

I 1962 sluttet Bilruten Gardermoen-Jessheim/Brødr. Hervas Bilruter (startet 1927 av Helge Herva) seg til RBT. DBR ble i 1985 slått sammen med Romerike Busstrafikk AS og et nytt selskap AS Romeriksbussene ble dannet.

RR

AS Ringeriksruten

J. Skahjem startet i 1924 en rute mellom Kristiania og Hønefoss, senere drevet av Sara Brekke og Joh. Jacobsen. Det oppstod konkurranse mellom dette selskapet og tre andre selskaper om den samme ruten, men fra 1930 ble dette snudd til et samarbeide. De fire selskapene AS Hønefoss-Osloruten, AS Rutebilen Oslo-Hønefoss, AS Ringeriksruten og Karlsens Bilruter kjørte deretter ruten i fellesskap. Fra slutten av 50-tallet bestod de ”Samkjørende Bilruter” av Engeseth Busslinjer, Karlsens Bilruter og Ringeriksruten. Karlsens Bilruter overlot driften til de to andre i 1967, og i 1982 ga også Ringeriksruten seg. Engeseth Busslinjer ble overtatt av NSB Biltrafikk i 1996.

SB

AS Sporveisbussene

Datterselskap av AS Oslo Sporveier siden 1997, den tidligere Bussdivisjonen i samme selskap. For å oppfylle krav om uavhengighet til oppdragsgiveren opprettet Sporveisbussene i 2003 et nytt datterselskap, Nexus Trafikk AS som rent operatørselskap. Nexus endret i 2007 navn til Unibuss. Samtidig gikk alle ansatte i Sporveisbussene over til Unibuss. AS Sporveisbussene fortsatte å eksistere som et holdingselskap for bussparken, men ble fusjonert inn i Unibuss AS i 2009.

SBC

Ingeniør M. O. Schøyens Bilcentraler AS

Etablert 1921 av Martin Olsen Schøyen som oppfølger av Schøyens Lægebilcentral fra 1919. Startet i 1921 med rutene fra Kristiania til Hønefoss, Drøbak, Lommedalen via Røa, Snarøen, Stabekk, Ljan, fortsatte i 1922 med ruter til Sandviken og Fagernes, 1923 til Sørkedalen via Røa, Bygdø og Drammen, 1924 til Maridalen, 1925 til Grorud og Nittedal, 1926 til Landøen og Slemmestad. Rutene ble i de første årene drevet med åpne 7-setere, men etterhvert større biler, og fra omkring 1923 busser. I 1926-27 ble hver av rutene omgjort til aksjeselskaper, mens SBC deretter fungerte som administrasjonsselskap for disse. Senere er det opprettet flere ruter og datterselskaper: AS Nordstrandruten og AS Modumsrutene fra 1927, Lofthusruten fra 1932, AS Maridalsruten fra 1943, Rutebilene II AS (Malmøysundruten og Gressbaneruten) i 1951. SBC var lenge Norges største busselskap.

 

I 1973 overtok Oslo Sporveier konsesjonen på SBCs innenbys ruter, men lot SBC kjøre disse på kontrakt. Mot slutten av 90-tallet ekspanderte SBC virksomheten gjennom holdingselskapet Schøyen Gruppen AS, som inngikk partnerskap med amerikanske banken Goldman Sachs og startet det nederlandske busselskapet Concordia Bus BV med eierforholdet 49-51%. I 1999 kjøpte Schøyen/Concordia busselskapene Stagecoach og Swebus, og overtok nå trafikk i Oppland og Hedmark.

 

I 2004-05 ble rutene i Akershus satt ut på anbud, og Concordia vant Nesodden, men mistet sitt gamle domene i Nittedal. Samtidig gjennomgikk Concordia en finansiell krise som reduserte det norske eierskapet fra 49 til 2%. Concordia mistet flere anbud i Oslo og kjører siden 2006 ikke lenger i hovedstaden, men har ruter i Akershus, Østfold, Vestfold, Oppland, Hedmark og Hordaland. Fra 2007 heter den norske delen av selskapet Concordia Bus Norge, og fra samme tid brukes ikke lenger navnet Ingeniør M. O. Schøyens Bilcentraler. I 2009 endret selskapet navn til Nobina Norge AS.

SHB

Stadtwerke der Haupstadt der Bewegung, München

Hestesporveisselskapet i München startet som belgiskeide Société Anonyme des Tramways de Munich i 1878, overtatt av Münchener Trambahn AG i 1882, elektrisk drift fra 1895. Overtatt av kommunen i 1907 som Städtische Strassenbahn, i 1939 omorganisert med navnet Stadtwerke der Haupstadt der Bewegung. Fra 1945 kalt Stadtwerke München – Verkehrsbetriebe.

SR

Siggerudruten (Rutebileier Henry Solberg)

Ruten Oslo-Sværsvann-Siggerud-Ski ble startet i 1928 av rutebileier Henry Solberg. Selskapet hadde i 1950 fem busser. Ruten ble i 1961-62 overtatt av AS Prinsdalsruten (OFB).

UB

Unibuss AS

Opprettet 2003 under navnet Nexus Trafikk AS, et rent operatørselskap. Var i praksis en videreføring av AS Sporveisbussene, skilt ut som datterselskap for å stå fritt ved anbudsutsetting. I 2007 skiftet Nexus navn til Unibuss AS, og samlet samtidig alle ansatte i Nexus og Sporveisbussene. Sporveisbussene fungerte etter dette som et rent holdingselskap, inntil det fusjonerte med Unibuss i 2009.

ØB

Østensjøbanen

Se Akersbanerne.

ØRB

Øvre Romerike Billag AS

Etablert 1977-78 av seks lokale rutebileiere/selskaper i Årnes-distriktet: Joh. Carlsens Bilruter, Kjell Martinsen, Kværnhaugens Bilruter, Terje Bjørningstad, John S. Halvorsen og Erling Halvorsen. De samme rutebileierne hadde tidligere, siden 1949, hatt et løsere samarbeid gjennom administrasjonsselskapet Nes Forenede Bilruter. ØRB ble i 1993 et datterselskap under OFB-konsernet, og forsvant da Norgesbuss kjøpte sistnevnte i 1997.

ÅB

Ålesund Bilruter AS

Etablert 1985 ved sammenslåing av NSB Ålesundruten, Landes Rutebiler og Øvrevolls Rutebiler. Senere er Emblemsbygda Billag, Spjelkavikruten og Vigra & Record Rutelag blitt tilsluttet. Selskapet endret 2004 navn til Nettbuss Ålesund, og er fra 2006 fusjonert med Nettbuss Møre.

 

Hovedside

Oversikt