|
Oslo Sporveier nr 163 |
|||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||
|
Byggeår |
1937 |
||||||||||||||||||||||||||||||
|
Fabrikant |
|||||||||||||||||||||||||||||||
|
El-utstyr |
|||||||||||||||||||||||||||||||
|
Motor |
GLM1303 |
||||||||||||||||||||||||||||||
|
Ytelse |
2x50 kW |
||||||||||||||||||||||||||||||
|
Lengde |
15,89 m (vognk. 15,40 m) |
||||||||||||||||||||||||||||||
|
Bredde |
2,50 m |
||||||||||||||||||||||||||||||
|
Akselavst. |
1,70 m |
||||||||||||||||||||||||||||||
|
Boggiavst. |
8,30 m |
||||||||||||||||||||||||||||||
|
Egenvekt |
13,44 tonn |
||||||||||||||||||||||||||||||
|
Sitteplasser |
48 |
||||||||||||||||||||||||||||||
|
Ståplasser |
52 |
||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||
|
Gullfiskene var Oslos kanskje mest spesielle vogntype, kjent
langt over landegrensene, da det ganske enkelt ikke fantes maken andre steder.
Boggivognenes selvbærende vognkasse i aluminium bygger på erfaringene med
Sporveiens turbinbusser, mens de to hovedseriene, hver på 20 vogner, kan
oppvise grunnleggende tekniske forskjeller basert på de opprinnelig tiltenkte
anvendelsesområder. Før de to hovedseriene ble levert i 1938-40 ble det i
1937 bygd seks prototyper med fire ulike tekniske løsninger, slik at det
fantes totalt 46 vogner med den karakteristiske stjerten som kjennetegner en
gullfisk. Vogn 163 er den eneste av prototypene som eksisterer i dag, og
det er den aller eldste av gullfiskene. Men den var også den mest atypiske av
dem alle. Den har en spesiell type boggier med monomotor og innvendige
hjullagre, og den har heldekkende skjørtekant der alle de andre hadde en
utsparing for å gi plass til akselboksene når boggien svinger. Den har
spiralfjærer mellom boggi og vognkasse. Fjærene var ikke stive nok, noe som
ga den en gyngende gange og navnet ”Vogga”. Monomotor som tvangsdriver alle
fire hjul i boggien bevirker en del slitasje, noe man også har fått erfare
med samme system på leddvognene SL79. Det krever et nøyere vedlikehold, noe
man kanskje ikke lyktes så godt med på akkurat vogn 163. Den ble derfor brukt
så lite som mulig. Allerede i 1957 ble den tatt ut av trafikken, og frem til
1970 gjemt på et utendørs sidespor på Sagene, da LTF fikk overta den. Nettopp fordi den ble utrangert så tidlig gjennomgikk den ikke
alle disse endringene som ble alle andre gullfisker til del. Skiltkassen er en
gang på 50-tallet blitt gjort større, men den har beholdt den opprinnelige
enkle frontlykten. Interiøret har også veggpaneler av tre, slik som alle
andre gullfisker mistet ved moderniseringer opp gjennom årene. 163 gjennomgår
nå en lettere oppussing, slik at vi kan gi et inntrykk av hvordan gullfiskene
opprinnelig så ut.
|
|||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||
