Oslo Sporveier nr 393

(ex BB 43 ex BB nr 3)

Hovedside

Oversikt

OS393-gul

Byggeår

1924

Fabrikant

van der Zypen

El-utstyr

Siemens-Schuckert

Motor

Dx802

Ytelse

4x55 kW

Lengde

12,56 m (vognk. 12,00 m)

Bredde

2,00 m

Akselavst.

2,00 m

Boggiavst.

5,50 m

Egenvekt

26,00 tonn

Sitteplasser

- (opprinnelig 28)

Ståplasser

- (opprinnelig 30)

 

 

I 1924 ble Lilleakerbanen, som frem til da var blitt drevet av Kristiania Elektriske Sporvei, forlenget til Haslum og Avløs. På samme tid ble KES overtatt av Oslo Sporveier, men dette gjaldt ikke forstadsbanen som ble drevet videre av KES, nå under navnet AS Bærumsbanen. Materiellet som ble brukt på Lilleakerbanen tilfalt Oslo Sporveier, mens Bærumsbanen nå anskaffet sitt eget materiell, store boggivogner fra firmaet van der Zypen & Charlier i Köln, motorvognene 1-12 og tilhengerne 13-24. Vognparken ble i 1926 utvidet med motorvognene 25-27 og tilhengerne 28-30. Disse ble bygd av Skabo, men var nær identiske med de opprinnelige. Forskjellen lå i at hver plattform var 30 cm lengre. Samtidig fikk selskapet AS Akersbanerne, som drev Østensjøbanen fra Etterstad til Oppsal, levert fire identiske motorvogner og tre tilhengere. Da Oslo Sporveier i 1937 overtok driften av begge baner og slo dem sammen til pendellinjen Kolsås-Oppsal, ble alle vognene lakkert i Sporveiens farger, mens motorvognene fra AB fikk numrene 31-34 og tilhengerne 35-37. Opprinnelig hadde fargen vært hvit med en koksgrå grå stripe, og påskrifter i gull med sort skygge. Etter snaue to år ble det endret til lyst grått, som var bedre egnet som bakgrunnsfarge til reklame, og påskriften ble blå.

 

Under krigen ble sporvogner i Oslo, Bergen og Trondheim regelrett beslaglagt for å erstatte materiell som var gått tapt i bombeangrep på tyske byer. I den forbindelse måtte Bærumsbanen i 1944 avgi fire A-vogner, to motorvogner og to tilhengere, til sporveien i München. Minst en av hengerne ble ødelagt der nede. De to motorvognene ble returnert, men kom aldri mer i passasjertrafikk, da man ikke hadde bruk for dem og allerede i 1942 hadde startet utrangering av typen (les mer under OS 395).

 

Den ene motorvognen, nr 9, ble slaktet for deler til en C-vogn, men nr 3 ble i 1949 satt i stand som arbeidsvogn, og fikk nå nummeret 43. Den skiftet senere nummer til 393, mens den siste omnummeringen til 338 kun foregikk på papiret og aldri ble synlig på vognen. Nr 393 ble forøvrig omtalt som ”Karlsvogna”, vi formoder at den ble pleiet og kjørt av Karl, og den ble benyttet bl.a ved avsporinger og til sleping av defekte vogner. I 1995 ble den endelig utrangert og først lånt ut til, deretter gitt til Sporveismuseet.

 

Vognen står i dag i Sporveismuseet, og er under oppmaling i forskjellige farger. Når det er ferdig vil vi presentere de ulike fargene vognen har hatt gjennom årene, først i Bærumsbanens lysegrå farge, så sporveisblå, deretter arbeidsvogn i mørkeblått og gult, og til slutt helt gul.

 

Oversikt over vognens historie

Tidsepoke

Eier

Internnr

Farge

Merknad

1924-1926

KES-Bærumsbanen

3

Hvit

 

1926-1934

KES-Bærumsbanen

3

Lysegrå

 

1934-1937

Bærumsbanen

3

Lysegrå

 

1937-1944

Bærumsbanen

3

Blå/krem

 

1944-1946

Beslaglagt av tyske myndigheter, sendt til München

2029

Blå/krem

 

1946-1949

Bærumsbanen (eid og drevet av Oslo Sporveier)

3

Blå/krem

Avstilt

1949-1955

Bærumsbanen (eid og drevet av Oslo Sporveier)

43

Blå/gul

Arbeidsvogn

1955-1971

Bærumsbanen (eid og drevet av Oslo Sporveier)

393

Blå/gul

Arbeidsvogn

1955-1988

Oslo Sporveier

393

Blå/gul

Arbeidsvogn

1988-1991

Oslo Sporveier

338 (393)

Blå/gul

Arbeidsvogn

1991-1995

Oslo Sporveier

338 (393)

Gul

Arbeidsvogn

1995-

LTF

393

Diverse

Bevart

 

 

OS393-BB3 OS393%20Erik%20W%20Johannesson%201990